Innlegg

Skrevet av fagsjef i Sjømat Norge, Trude H. Nordli.

Norske Lakseelver (NLE) hevder i sitt innlegg i Intrafish 24.okt at sporing vil få bukt med lakserømminger. NLE presenterer dette som om næringa ikke tar rømming på alvor før sporing er på plass. På samme på måte som 0 visjonen for antall drepte i trafikken, er dette en pågående prosess næringen bruker mye ressurser på.

Trude H. Nordli Foto: Sjømat Norge

Egen erfaring etter 20 års arbeid i næringa er at det hver dag på merdkanten fokuseres på teknisk utstyr, arbeidsoperasjoner, opplæring, kursing og fokus i alle ledd som til sammen bidrar til at vi kan redusere antall rømte fisk fra havbruksanlegg. En fornuftig sporingsløsning vil aldri hindre rømming, men kunne bidra til at næringen blir bedre i denne jobben.

Det er mange hensyn som skal tas ved valg av sporingsløsning, inkludert dyrevelferd. Et fysisk merke i form av snutemerke eller klipping av fettfinne er utfordrende når det kommer til velferden til fisken. Som en kommersiell virksomhet med fokus på bærekraft så må valg av metode også hensynta utnyttelse av produktet og markedet. Det er en utfordring med et fremmedlegeme i fisken når alt av biprodukt og avskjær fra laksen blir brukt inn i ny matproduksjon.

Bidrar gjennom OURO

Sjømat Norge innførte Miljøløftet i 2011. Dette var en frivillig ordning hvor næringen de neste 4 årene brukte 30 millioner kroner på ulike tiltak for villaksen, og i tillegg til å dokumentere innslag av rømt fisk ble det tatt ut rømt laks.

Midler fra Miljøløftet ble også brukt på ulike sporings- og identifikasjonsløsninger, som næringen nå er i ferd med å ta i bruk. Da miljøløftet, som frivillig ordning, formelt ble avsluttet i 2014 jobbet Sjømat Norge med å finne et godt alternativ som kunne erstatte miljøløftet. I samarbeid med våre myndigheter ble OURO (Oppdrettsnæringens sammenslutning for utfisking av rømt oppdrettslaks i elvene) formelt stiftet i 2015. Alle som har en tillatelse på laks, ørret eller regnbueørret må betale inn en årlig avgift, hvor midlene går til utfiske av rømt oppdrettslaks i utvalgte elver.

OURO plikter å gjennomføre tiltak med uttak av rømt oppdrettslaks i de elver hvor innslaget i henhold til det Nasjonale overvåkningsprogrammet for rømt fisk viser innslag på over 10 prosent rømt fisk i den ville bestanden. I kategorien hvor elvene ligger mellom 4-10 prosent innslag gjør styret i OURO vurderinger ut fra mange kriterier på hvilke elver det skal iverksettes tiltak i.

Kilde: Status norske laksebestander 2019. Foto: Sjømat Norge

Det går rett vei

OURO er i dag det mest effektive tiltak vi har for å redusere mulig genetisk påvirkning i elvene. I den forbindelse er det derfor gledelig å se at i de elver OURO er inne i hvert år, med noen svært få unntak, har under 4 prosent innslag når uttak er gjort. Uttak gjøres selvsagt før gytetid.

Innslag av rømt oppdrettslaks i elvene går rett vei. I den årlige VRL rapporten ser vi at de tiltak OURO gjør virker inn på reduserte innslag i elvene sammen med andre uttak av rømt oppdrettslaks. Dette er en positiv trend som næringen er veldig glad for.

Sjømat Norge skal selvsagt ta og tar ansvaret for næringens påvirkningsfaktorer, men savner kanskje at Norske Lakseelver selv stikker hodet både i lakseelvene og sjøen innimellom for å se kompleksiteten i hva som påvirker villaksens oppvekstvilkår og overlevelse. Det er forunderlig lite engasjement fra NLE i den offentlige debatt på dette. Synd for villaksen, som hadde fortjent bedre fra sin egen næringsorganisasjon.