Sjømatbedriftene: Dette skaper ikke akkurat tillit – og næringens tillit til regjeringen er tynnslitt

Jonas Gahr-Støre møtte bl.a., Roger Hofseth i vår medlemsbedrift Hofseth International, om lakseskatten i stortingets vandrehall etter spørretimen 26. oktober i fjor. Dagen etter uttalte vår statsminister til Finansavisen:

«Vi sender på høring et forslag, inviterer alle aktører til å sette seg ned, se på forslaget og komme med alternative forslag.» og videre: «Kommer det gode argumenter fra næringen om å gjøre ting på andre måter, vil vi selvfølgelig vurdere det veldig seriøst»

Aktørene og næringsorganisasjonene tok invitasjonen på det dypeste alvor, vi satte oss ned, gikk gjennom forslaget grundig, og har anført gode argumenter og fremmet alternative forslag på hvordan man kan bidra med 3,9 milliarder kroner mer i skatt fra havbruksnæringen (regjeringen har lagt til grunn mellom 3,65 -3,8 mrd. kr i statsbudsjettet).

Lakseskatten var på høring frem til 4. januar, og det ble sendt inn godt over 400 høringssvar. Torsdag 23. februar kunne Intrafish avsløre at utkastet som både næringen, analytikere, og investorer venter i spenning på, har vært klar siden 9.februar. Finansdepartementet sendte på dette tidspunktet utkast til proposisjon om lakseskatten til Kommunal- og distriktsdepartementet.

Dette bare bekrefter at regjeringen har hatt en gryteklar proposisjon ferdig helt siden forslaget ble lansert den 28. september i fjor. Hele høringsprosessen har vært en gedigen skinnprosess slik vi i Sjømatbedriftene fryktet og advarte imot. Fra min tid i politikken vet jeg at det er både teoretisk og praktisk umulig å skulle ha gått grundig gjennom 400 høringssvar (om lag 14.000 sider), og skrevet en proposisjon på en drøy måned. Havbruksnæringen er rett og slett holdt for narr. Når finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og hans kamphaner, på inn og ut-pust, har beroliget hele næringen om at høringsprosessen er reell og at man vil gå grundig gjennom alle innspillene, så skjønner vi i dag at det er ren spikret løgn.

Alle løftene er nå brutt

Jeg registrerer at statssekretær i finansdepartementet, Lars Vangen (Sp), forsøker å forklare det hele med at intern utveksling mellom departementer er en sentral del av saksbehandlingen når lovarbeid og sektorovergripende saker behandles. Dette er naturlig nok riktig. Men selve poenget er at det som utveksles må være utarbeidet. I dette tilfellet betyr det at finansdepartementet har proposisjonen klar og at det er den som er på såkalt intern departementsforeleggelse. Igjen bekreftes vår frykt om at prosessen ikke har vært reell.

For to år siden bestemte Stortinget at grunnrenteskatten skulle avvises, med støtte fra dagens regjeringspartier AP, og SP. Før valget ble det lovet at det ikke skulle komme noen slik skatt. I regjeringens politiske plattform (fra Hurdal) ble det på nytt forsikret at regjeringen skulle føre «en forutsigbar» skattepolitikk overfor næringslivet og «holde selskapsskatten på 22 prosent gjennom hele stortingsperioden».

Alle løftene er nå brutt. Dette skaper ikke akkurat tillit – og næringens tillit til regjeringen er tynnslitt.

Oppsiktvekkende

Det er også oppsiktsvekkende at partieliten i Sp heller ikke evner å lytte til sitt eget partidemokrati. Jeg vil minne om at partiets landsstyre vedtok i oktober i fjor: «Utforme endelig forslag til økt beskatning av havbruksnæringen slik at mangfoldet, norsk eierskap, forutsigbare rammevilkår og verdiskapning ivaretas for næringa i hele landet.»

Det er rett og slett oppsiktsvekkende at AP og SP, som gikk til valg på å være distriktenes beste venn, har blitt deres største fiende og trussel. Regjeringen er i ferd med å selge ut norsk eierskap og arbeidsplasser med forankring lokalt langs hele kysten.

Norges fremtid bør være langt viktigere enn regjeringens prestisje, og det er det lokale, private eierskapet de nå har satt i spill. Noen må trekke i nødbremsen mens toget ennå har kontakt med skinnene.

Hva mente egentlig statsminister Støre med sin uttalelse om at regjeringen ville vurdere alternative forslag veldig seriøst? Alt tyder på at regjeringen ikke har hatt til hensikt å lytte til noen andre enn seg selv og Sosialistisk Venstreparti.

Står i fare for å bli kastet under bussen

Regjeringen vil sikkert si at de har lyttet ved å ta bort normprisen som inntektsgrunnlag og at man har et bunnfradrag for å ivareta de mindre aktørene. Sannheten er at bunnfradraget fremstår mer og mer som fikenbladet som blåste vekk, og de små og mellomstore privateide selskapene står i fare for å bli kastet under bussen. Tunge juridiske vurderinger konkluderer med at hele forslaget inneholder så mange store mangler at det representerer et grovt brudd på utredningsplikten, og at bunnfradraget kan være lovstridig. Statsministeren mener tydeligvis at heller ikke dette er av en slik karakter at det er verdt å lytte seriøst til.

Det hele kan sammenfattes med refrenget i den kjente sangen jeg refererte innledningsvis til:

«D e klovna i manesjen

Falske tåra, falske smil

Ska vi tru på alt vi ser

E det rom for tvil

Rom for tvil»

Regjeringen har lært oss, liten som stor aktør, at det hele har vært falske tårer, falske smil. Vi har lært at vi hverken kan tru på det vi hører eller ser. Vi har rett og slett blitt utsatt for et narrespill. Resultatet er at norsk eierskap og kystens fremtid er satt i spill. Dette kan få alvorlige konsekvenser for fremtidig sysselsetting og verdiskapning.