Skrevet av Robert Eriksson, administrerende direktør i Sjømatbedriftene.
Mowi med Ole Helge Hjetland i spissen forsøker etter beste evne og legitimere sin søknad om dispensasjon fra fiskekvalitetsforskriftens § 17, og Mattilsynets innvilgelse av denne, slik at selskapet midlertidig frem til 1. mai kan eksportere produksjonsfisk ut av Norge.
Ifølge Hjetland var Mowi i en akutt situasjon og sto ovenfor to alternativ: Søk om dispensasjon eller send maten til oppmaling. De ønsket naturlig å gjøre hva de kunne for å unngå at menneskemat ble til dyrefôr. Isolert sett er dette en fin tanke.
Mowi opplyser videre at de prøvde å selge denne fisken til norske aktører, men tilbakemeldingene fra flere aktører var klare: De hadde ikke kapasitet. Men var det virkelig slik det egentlig var?
– Et desperat forsøk fra Mowi
Alt tyder på at svaret på dette spørsmålet er NEI, og Mowis argumentasjon minner mer om et desperat forsøk på ro Hurtigruta med teskjeer. Sjømatbedriftene har gjennomført en undersøkelse blant flere foredlingsbedrifter, og alle de vi har vært i kontakt med sier at de ikke har mottatt noen henvendelse fra Mowi om å kunne bistå med å ta imot produksjonsfisk, og alle tilkjennegir at de har, og hadde ledig kapasitet på det aktuelle tidspunktet, og derfor kunne bistått bare henvendelsen hadde kommet. Altså det fantes andre alternativer enn å destruere fisken. Derfor fremstår Mowis argumentasjon i våre ører som tull. Dette bekreftes også gjennom oppslag med Lars Krogh i Isfjord Seafood og Roger Hofseth i Hofseth International. Mowis argumentasjon står rett og slett ikke til troende.
Overrasket over Mattilsynet
Sjømatbedriftene er videre svært overrasket over at myndighetene innvilget dispensasjonen. Dette på rekordtid, og med bare ett døgns saksbehandlingstid. De trodde blindt på Mowis begrunnelse. Jeg synes det er oppsiktsvekkende at Mattilsynet ikke engang tok opp telefonen for å ringe noen selskaper for å forhøre seg om det virkelig var slik MOWI anførte. Hadde bare orket og tatt seg det bryet ville de raskt fått til svar at det fantes ledig kapasitet og grunnlaget for å innvilge dispensasjon ikke hadde vært til stede. Etter vår oppfatning snakker vi her om slett saksbehandling.
Sjømatbedriftene er svært opptatt av å ivareta hensynet til merkevaren «Seafood from Norway». Vi snakker om å ivareta omdømme og posisjonen til norsk laks ute i markedene. Vi synes dette perspektivet er langt viktigere enn enkelte selskapers kortsiktige profitt. Vi ser også at stortingsflertallet har samme oppfatning.
Sjømatbedriftene vil gi ros til Ap, Frp, Sp, og Sv, som utgjør et klart flertall i Stortinget, og som nå ber Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen om å vurdere å tilbakekalle de gitte dispensasjonene. I likhet med de fire partiene har også Sjømatbedriftene en klar forventning til at statsråden lytter til stortingsflertallet og følger opp deres henstilling.
«Det er ingen skam å snu»
Til slutt registrere jeg at Ole Helge Hjetland og MOWI argumenterer for at det var ukene 10 til 13 som var preker. Dette må jo bety at ukene frem mot 1. mai ikke vil ha dette kritiske aspektet ved seg. Med dette som utgangspunkt, og stortingsflertallets tydelige signaler, er det bare ett svar på denne saken: Det er ikke grunnlag for å gi dispensasjoner. Det må både statsråd Ingebrigtsen og Mattilsynet ta inn over seg. Vi nærmer oss snart påske og det kan kanskje være verdt å minne om en av fjellvettreglene: «Det er ingen skam å snu». Sjømatbedriftene forventer at myndighetene innser at det gikk litt fort i svingene, noe som faktisk kan skje, og dispensasjonene trekkes umiddelbart.
IntraFish gjør oppmerksom på at Erikssons innlegg er skrevet før NFDs melding om at Fiskeri- og sjømatministeren ber Mattilsynet vente med å gi flere dispensasjoner fra fiskekvalitetsforskriften, i påvente av en mulig innstramning i retningslinjene.
Les også:
