Skader Færøyisk skatt både innovasjon og miljø?

I denne kommentaren legger jeg frem noen enkle regnestykker for å belyse om en Færøyisk skatt kan skade innovasjon og miljø.

Manglende konsekvensutredninger om effekter av lakseskatt på miljø og fiskehelse:

Dessverre er det ikke gjort en konsekvensvurdering av hvilke effekter et økt skattetrykk i havbruk, og valg av skattemodell, vil ha på innovasjon, miljø og fiskehelse. Vi vet at investeringer til flere titalls milliarder kroner er lagt på is i påvente av avklaring av grunnrenteskatten. Om denne situasjonen er permanent eller midlertidig vil tiden vise.

Investeringsanalyser er en måte å undersøke hvilke effekter en skatt har på miljø og innovasjon. Tanken er enkel. Hvis skatten påvirker investeringsinsentivene på en slik måte at det det blir mindre lønnsomt å investere i tiltak som bedrer fiskehelse eller gir mindre utslipp av lakselus, så vil konklusjonen være at skatten kan skade investeringer i innovasjon og miljøforbedrende tiltak.

Dette er nok noe enkelt resonnement, men hvis noen tror at det ligger mer avanserte analyser bak påstanden om at en Færøyisk skatt skader både innovasjon og miljø, vil de nok bli skuffet.

Avkastning på investeringer i innovasjon er ikke en ressursrente:

I prinsippet er jeg enig med de fleste økonomer at ressursrenter, eller enkelte former for reguleringsrenter, er gode skattegrunnlag. Men jeg er skeptisk til å bruke en grunnrenteskatt for å skattlegge avkastning på innovasjoner. For det første er ikke avkastning på investeringer i innovasjoner en ressursrente. For det andre kan innovasjoner ha noen effekter som er gunstig for samfunnet utover det som er til fordel for selskapet som gjør investeringen. I havbruk kan innovasjoner føre til mer effektiv bruk av ressurser, inkludert bedre fôrutnyttelse, mindre fiskedødelighet, lavere utslipp av lakselus og bedre fiskevelferd. Et sentralt spørsmål er om det er gunstig for samfunnet å skattlegge slike investeringer med en høy skattesats.

Det finnes de som hevder at siden en grunnrenteskatt vil gjøre det mulig å trekke fra investeringskostnadene mot en høy skattesats, så vil skatt være gunstig for investeringer. Det er en svært misvisende og villedende fremstilling. Hvis det var tilfelle er det jo bare å sette skattesatsen så høyt som mulig, f.eks. til 99,99999%, så vil det komme en flom av investeringer. En glemmer at økt skatt gjør at de fremtidige inntektene også skattlegges mer, og at denne effekten vil dominere den gunstige effekten skatten selskapet har ved at det kan trekke investeringskostnaden fra på skatten. Nettoeffekten er at økt skatt gir lavere lønnsomhet etter skatt.

Når en skal sammenligne investeringsinsentivene for ulike skattemodeller er det viktig å bruke de aktuelle skattemodellene som ligger på bordet, ikke noen teoretiske varianter som ikke eksisterer. Dessverre, i mange debattinnlegg diskuteres det ofte for og imot hypotetiske skattemodeller.

Et regneeksempel:

I det følgende skal jeg gå gjennom en tenkt investering i et tiltak som kan gi positive effekter på miljø eller fiskevelferd og overlevelse, og hvor lønnsomheten til investeringen sammenlignes for ulike skattemodeller, dvs. det forrige skattesystemet (selskapskatt og produksjonsavgift), «grunnrenteskatten» (selskapsskatt, grunnrenteskatt og økt produksjonsavgift) og en Færøyskatt (selskapsskatt og en produksjonsavgift som er en prosent av lakseprisen).

Utgangspunktet er et selskap med 5 akvakulturtillatelser som produserer 1,5 ganger MTB. Lakseprisen antas å være 80 kroner per kilo og produksjonskostnaden 55 kr/kg de neste 10 årene. Det gjøres en investering på 10 millioner kroner i år som gir noen positive effekter de neste ti årene (beskrives litt lengre ned). Investeringsbeløpet avskrives over 10 år mot selskapsskatten, men gir umiddelbar utgiftsføring mot grunnrenteskatten. Selskaps- og grunnrenteskattene er på hhv. 22 og 35 prosent. Jeg ser bort fra bunnfradraget. Det beregnes en produksjonsavgift på 40,5 øre/kg for det tidligere skattesystemet, 90 øre/kg med grunnrenteskattesystemet og en varierende lakseprisavhengig produksjonsavgift mellom 5 og 20 prosent for Færøymodellen.

Tre effekter analyseres. Den første er en ren produksjonseffekt, dvs. at investeringene ikke påvirker prisoppnåelse eller kostnadsnivå, men kun gir økt produksjon. Det er dette scenariet som ligger bak påstanden om at Færøyisk skatt skader miljø og innovasjon. Det antas at investeringen på 10 MNOK gir 15% økt produksjon.

Den andre effekten antas å være en reduksjon i kostnadene, for eksempel ved at selskapet bruker sine innsatsfaktorer på en mer produktiv måte. De vil produsere like mye etter som før investeringen, men bruker mindre fôr, antall smolt (lavere dødelighet) osv. og kostnadsnivået blir lavere. Det antas reduserte kostnader på 5 kr/kg. Dette er et eksempel som fanger opp at MTB-systemet gir begrenset mulighet for produksjonsvekst, men lønnsomheten kan forbedres gjennom bedret produktivitet.

Den tredje effekten er at investeringen gir bedre kvalitet på fisken, og at færre fisk blir nedklassifisert fra superior til prodfisk. Det antas ingen effekter på hverken kostnader eller produksjonsnivå. I dette caset klarer oppdretter å oppnå 4 kr/kg i høyere pris.

Det fjerde caset er en kombinasjon av 5% økt produksjon, 2 kr/kg redusert prodkost og 1 kr/kg bedre prisoppnåelse.

I alle fire casene regnes nåverdien av prosjektet før og etter skatt, for tre ulike skattemodeller:

A. 2022-skatt (den forrige modellen)

B. Grunnrenteskatt (Prop 78 LS (2022-2023))

C. Færøyskatt

Siden sammenligningen av grunnrenteskatten mot Færøyskatten vil påvirkes av hvilken Færøy-skattesats som brukes, gjøres analysene for ulike nivåer.

I kurven under er resultatene av denne enkle analysen presentert. X-aksen er Færøyskattesats. Med en laksepris på 80 kr/kg vil det tilsvare 5% bruttoskatt med den eksisterende modellen på Færøyene og 7,5% med den foreslåtte endringen. Y-aksen er effektiv skattesats, beregnet som nåverdien av skattebetalingene delt på nåverdi før skatt. Jo høyere effektiv skattesats, jo mindre lønnsom er investeringer for bedriften.

Figuren viser at:

1.Hvis investeringen kun fører til en bedre prisoppnåelse eller reduserte kostnader (ingen effekt på produksjonen) så vil investeringen være langt mer lønnsom med en Færøyskatt enn med en grunnrenteskatt. I dette tilfellet er det slik at med en Færøyskatt vil investeringen skattlegges kun med selskapsskatten. Det er fordi skatten er koblet til produksjonen. Så lenge investeringene ikke gir økt produksjon, så vil ikke investeringen skattlegges ytterligere.

En grunnrenteskatt derimot vil skattlegge gevinsten, enten den er i form av reduserte kostnader eller bedre prisoppnåelse, med en høy marginalsats.

2.Hvis investeringen gir økt produksjon, så vil investeringen være mer lønnsom med Færøyskatt kun hvis Færøyskatte-satsen er under 10% (i dette eksemplet). Hvis skattesatsen er over dette, vil grunnrenteskatten være gunstigst. Figuren viser at den effektive skattesatsen på investeringen øker sterkt med økende nivå på Færøyskatten og viser tydelig hvorfor enkelte økonomer er skeptisk til denne skattemodellen. Bruk av en slik modell krever at politikere er disiplinerte og holder satsene på et moderat nivå for å unngå at denne modellen får skadelige effekter både på selskaper og for samfunnet. Det er ikke en egnet modell for skattlegging av en næring hvis skatteprovenyet er tenkt å være betydelig.

3.Hvis investeringen fører til en kombinasjon av effekter, både på pris, kostnader og produksjon, vil økningen i effektiv skattesats med høyere nivå på Færøyskatten være mer moderat enn hvis det kun var en produksjonseffekt.

Så vil en Færøyisk lakseskatt skade innovasjon og miljø? Som analysen over viser er denne påstanden fremsatt på et noe tynt analytisk grunnlag, og kun under gitte betingelser. Hvis investeringen gir økt produksjon, men få andre positive effekter slik som prisoppnåelse og kostnadsreduksjon, og med et høyt nivå på Færøyskatten, så kan det være et mulig utfall. Men hvis utfallet av investeringen er mer effektiv ressursutnyttelse eller bedre prisoppnåelse, så vil investeringen være mer lønnsom med en Færøyskatt enn regjeringens forslag.

Fra teori til empiri:

Analysene viser at å trekke bastante konklusjonen om konsekvenser av en skatt er ikke rett frem, og endrede antagelser kan gi forskjellige konklusjoner. På dette tidspunktet er det uansett et mindre relevant spørsmål. Grunnrenteskatten er innført og det er vanskelig å se for seg at regjeringen vil endre på den valgte modellen. Men den faglige debatten er ikke lenger en ren teoretisk øvelse. I årene fremover vil vi kunne se effektene av lakseskatten på investeringsatferden i havbruk. Da vil vi kunne se om den nye særskatten er det som skal til for å løfte PO3 og PO4 ut av rødt og over i grønt, eller insentivere økte investeringer i miljøteknologi, slik det ofte hevdes av enkelte.

Jeg har mine tvil.

For ordens skyld: Misund er involvert i forskningsprosjekter finansiert av Norges Forskningsråd og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering. Han utfører tidvis utredningsoppdrag for havbruksnæringen.