Han tok hardt i, oppdrettsgründer Ola Braanaas, da han i NRK forrige uke utbasunerte at «Dersom staten først får stukket snabelen ned i kontantstrømmen til havbruksnæringen, så er det bortimot umulig å reversere. Det er som å sette det første heroinskuddet».

Ann Eileen Ditlevsen Nygård, frontsjef og nyhetsleder i Intrafish.no. Foto: Lena Knutli

Han om det. Uansett er det nå engang statens oppgave å sørge for at vi har penger i kassen til det vi skal betale for her og nå, samt sette av til framtiden. Dette er vi veldig enige om i Norge, og vi gjør det ved hjelp av skatt. Dermed er det helt på sin plass at byråkratene i Finansdepartementet kommer opp med ideer til hvordan det skal komme penger i kassen – det er jobben deres.

Lakseskatten har vært mange ganger på bordet, så mange at det det kanskje er litt rart at sjømatnæringa er så sjokkert som den sier den ble 28. september. Vet man om en skattekiste så graver man vel til man faktisk finner den – slik finansbyråkratene og politikerne nå har gjort. Og nå skal den tømmes. Fiskebåtrederne kan bare begynne å stålsette seg – neste gang er det deres skattekiste myndighetene er på jakt etter. De økonomiske verdensutsiktene er ikke lyse nå og vi må ha mer penger i kassen.

Så vi venter spente på forslaget, hva blir det til: proveny på 3,6 – 3,8 milliarder kroner eller en fast skattesats på 40 prosent?

Signalene fra regjeringen har vært blandet og nesten like sprikende som landsmøtet i Høyre er om lakseskatten. Proveny sier den ene ministeren, 40 prosent sier den andre. Fellesnevneren er at næringa uansett må ut med milliarder av kroner. Næringa har selv sagt at mer skatt kan den tåle, blant annet oppdrettsnestor Tarald Sivertsen. Men næringa etterlyser en modell som passer havbruket, og er med rette sår for prosessen som er kjørt. Og nå trenger den svar. Hva står det i proposisjonen?

Vi tror regjeringen knaller til med en prosentsats rundt det foreslåtte nivå på 40 prosent, men at bunnfradraget nok vil være noe oppjustert. De har tross alt sagt at de «har lyttet til næringen», selv om Intrafish i februar kunne avsløre at utkast til proposisjon om grunnrenteskatten på havbruk ble sendt fra et departement til et annet - kun 1 måned og fem dager etter at høringsfristen utløp.

Et miljøincentiv kan også være kastet i potten – SV har allerede gjort det klart at de stiller knallharde krav i forhandlingene rundt lakseskatten med 48 prosent skatt og miljøkrav i form av 17 punkter som skal som skal redusere miljøavtrykket i næringa. Her må nok regjeringen komme i møte.

Miljøavtrykket er noe av det som rir oppdrettsnæringen som en mare – og som må løses for at næringen skal få vekst. Lusa er liten, men hard å knekke. Sånn sett vil en avsetning i skatteinntaket til miljøformål i havbruket være et vinn-vinn moment. Næringa vil på sikt bedre et allerede ganske bra miljøavtrykk, sammenlignet med annen proteinproduksjon, og vekst kan gis med myndighetenes velsignelse – næringa har betalt ikke bare grunnrente, men «grønnrente».

Når proposisjonen endelig kommer får næringa svar, men neppe fred i sjelen. For det som i hvert fall er helt sikkert er at det endelige vedtaket som blir gjort før sommerferien ikke blir slik forslaget er – det vil selvsagt forhandlingene rundt et forlik ta seg av. Det andre som også er helt sikkert er at det blir lakseskatt.

Spenningen består i så fall av hva Høyre kommer til å gjøre med den når de om to år kommer i regjeringsposisjon – dersom regjeringspartienes fall fra makten fortsetter i det omfang vi har sett på meningsmålene de siste månedene.

Så hva gjør Erna da? Er hun tøff i trynet eller er hun også en skattejunkie innerst inne? Det er dyrt å drive stat …