Det finnes både kortsiktige og mer langsiktige tiltak for å gjøre transporten av norsk laks mer miljøvennlig. Går man over fra fly- til båttransport til oversjøiske markeder kan klimaavtrykket fra transporten reduseres med over 90 prosent.

Skribentene

Innlegget er skrevet av

  • Bjørn Tore Rotabakk, hovedforfatter
  • Morten Heide og Audun Iversen, forskere i Nofima,
  • Kristina Bergman og Friederike Ziegler fra RISE (svensk forskningsinstitutt)

Norsk laks er en stor eksportsuksess, og blir solgt i store deler av verden. Produktet er så godt at mange er villige til å betale for flytransport for å få fersk laks til både Asia og Amerika. Men flyfrakt av laks er også en klimabombe.

I 2019 ble cirka 200 tusen tonn laks eksportert med fly. Et konservativt overslag på totale utslipp av flytransporten, basert på et gjennomsnittlig klimagassutslipp per tonn per kilometer transportert, er 800.000 tonn med CO2-utslipp. Til sammenligning har all innenlands flytrafikk i Norge et utslipp på cirka 1 millioner tonn CO2. Dette er altså et betydelig utslipp. Det transporteres også vel 1 million tonn med laks med lastebil til kunder i Europa med ytterligere utslipp på et par hundre tusen tonn.

Nofima og RISE har i et prosjekt finansiert av FHF sett på hvordan klimaavtrykket fra laks påvirkes av måten den emballeres og transporteres. Vi bruker flytransport til Shanghai og trailertransport til Paris som eksempler på to viktige transportruter.

I matproduksjon er det som regel fôrproduksjon som står for det største utslippet av CO2, om man ser på hele verdikjeden frem til ferdig middagsrett. Når det gjelder prosessen frem til slakting, har laks høyere klimaavtrykk enn kylling og villfanget torsk, men lavere enn kjøtt fra svin og storfe. Men også transport er viktig for det totale utslippet, spesielt siden sjømat generelt transporteres over lenger avstander enn mye annen mat.

Ved å transportere fisken med trailer til Paris så øker man det totale klimaavtrykket med cirka 10 prosent. Med flytransport til markedet blir bildet et helt annet: å fly fersk laks til Shanghai mer enn dobler det totale utslippet.

Det finnes flere måter å redusere klimaavtrykket fra transport av laks. Noen tiltak er enklere enn andre, men alle krever en omlegging fra dagens praksis. For laks til Europa vil det å gå over til å eksportere filet i stedet for hel laks føre til en umiddelbar reduksjon i utslippene, både i transportleddet, men også i oppdrettsleddet.

Om fisken fileteres fisken i Norge, vil man kunne ha større utnyttelse av hode, rygg og avkapp enn om fisken fileteres i Frankrike. Totalt utgjør dette 20 prosent reduksjon i klimaavtrykket til middagsretten som spises i Paris. En ytterligere reduksjon kan være mulig ved å transportere fileten superkjølt, i pappkasser. Dette vil bli studert senere i prosjektet.

Når det gjelder transport til Asia, så vil det her også være en besparelse knyttet til å bare eksportere filet. På samme måte som eksemplet med Paris, vil man få reduksjon i antall kilo, men også en bedre utnyttelse av restråstoffet. Totalt vil man få redusert klimaavtrykket med cirka 20 prosent.

Vesentlig større effekt vil det være av å gå over til transport med båt. Båttransport krever imidlertid at laksen har vesentlig lengre holdbarhet enn den har i dag. Frossen laks har den nødvendige holdbarheten for båttransport, og kan selges tint etter ankomst sluttmarkedet. Hvis man sender frossen laks med båt, vil klimaavtrykket være tilnærmet likt det man i dag har med lastebil til Paris. Man kan altså redusere klimaavtrykket til laksen med cirka 50 prosent ved å gå fra fly til båt, og med 60 prosent hvis man i tillegg sender filet i stedet for hel laks.

Kostnadene til flytransport er også store, i et normalår gjerne 12–15 kroner per kilo, selv om prisene er blitt holdt relativt lave av at laksetransporten til Asia går motsatt vei av de store varestrømmene fra Asia til Europa, og dermed har nytt godt av stor returkapasitet.

Flytransport av fersk laks er likevel 6–7 ganger så dyrt som transport av frossen laks, slik at den økonomiske effekten også kan være stor. Frakten betales oftest av kjøper, slik at dette ikke nødvendigvis har direkte betydning for norske produsenter, men lavere fraktpriser betyr også at fryst laks kan selges rimeligere enn fersk i de oversjøiske markedene, og dermed nå et bredere publikum.

En utfordring med å endre produktkonsept er at dette må aksepteres av alle ledd i verdikjeden. Både industrielle kjøpere og forbrukere har høy preferanse for fersk laks. Det eksisterer lite kunnskap om hvordan forbrukerne vil akseptere nye konsepter, og en viktig del av prosjektet blir å skaffe ny kunnskap om i hvilken grad ulike kundegrupper vil ønske å kjøpe og ta i bruk for eksempel frossen og tint, norsk laks.