Innlegg

Skrevet av Cathrine Rønning, Student Havbruksdrift og ledelse ved Nord Universitet.

I slutten av september ble jeg oppmerksom på at jeg hadde nådd inntektsgrensa for studenter i år. Dette betyr at om jeg tjener mer i år så avkortes stipendet mitt fra lånekassen. Grovt regnet ble dermed timelønnen min i butikk ca. 30 kroner, etter skatt og tap av stipend. Dette overrasket meg, men like rart var det å finne ut at dersom jeg hadde jobbet innen helse/omsorg, skole eller barnehage, så hadde jeg ikke trengt å forholde meg til inntektsgrensa. Jeg besluttet å si opp jobben min da det ble noe umotiverende å jobbe for 30 kroner i timen.

Dagen etter jeg nådde inntektsgrensa presenterte regjeringen forslaget om innføring av grunnrenteskatt på lakseproduksjon. Med dette opplevde jeg altså å «miste» jobben min en dag, for så å tape en god del av sparepengene mine neste dag. Sparepenger som i utgangspunktet var ganske trygt plassert i aksjer i havbruksnæringa.

Jeg må dessverre meddele at det ikke oppleves som «min tur» nå, ei heller for dere i regjering som taper tillit så det hyler. Verdiene i lakseselskapene er redusert med milliarder, dette er verdier som også det offentlige er eier i og har tapt på. I tillegg fører vel dette med seg reduserte inntekter fra formueskatt. Dere sa på pressekonferansen at grunnrenteskatt skulle bringe inn 3-4 milliarder ekstra til staten i 2023, i etterkant har staten allerede tapt 4-5 milliarder i forbindelse med auksjon av lakselisenser.

Kanskje skulle en av de arbeidsplassene blitt min karriere

Vi som er havbruksstudenter leser nå i media at det er stans i investeringer, og det varsles permitteringer hos både havbruksbedrifter og deres leverandører. Det kan virke som utviklingen av flere hundre nye arbeidsplasser er satt på vent, og kanskje skulle en av de arbeidsplassene blitt min karriere.

Min ambisjon er å ha en jobb hvor jeg kan kombinere min tidligere bachelor i innovasjon sammen med en bachelor i havbruk, helst i Norge som er best i verden på nettopp havbruk. Jeg frykter at vi som er nyutdannet og står lengst bak i køen og venter på «vår tur», må lære islandsk eller mandarin for å få mulighet til å jobbe med havbruk. Synd i så fall, for jeg vil helst jobbe i Norge å bidra til bærekraftig matproduksjon og utvikling av ei næring vi kan leve av etter oljen.

Tre spørsmål

Som student i Nord har jeg ved to anledninger fått muligheten til å høre fiskeriministerens egne ord den siste tiden. Dette gjorde meg verken tryggere eller klokere på min framtid i norsk havbruksnæring. Jeg blir ikke mindre bekymret av å se vår finansminister fnise av spørsmål knyttet til at eiere og gründere i havbruk, tar med seg både kapital og kompetanse, samt millioner av skatteinntekter ut fra Norge.

Kjære regjering, jeg har følgende spørsmål: