Gjestekommentar

Skrevet av Stein Mortensen ved Havforskningsinstituttet, som er en av IntraFish sine faste gjesteskribenter. De øvrige er: Dag Sletmo i DNB, advokat Halfdan Mellbye i firmaet Sands, styreleder i Salmar Aker Ocean Atle Eide, økonomiprofessor Bård Misund, oppdretter Sondre Eide og ulike bidragsytere i Sjømat Norge.

Stillehavsøstersen er en ny art i nordiske farvann. Den er invasiv, ekspansiv og svært tilpasningsdyktig. Stillehavsøstersen trives på grunt vann, kan etablere seg i tette banker og har skarpe skallkanter, så den er en trussel når vi skal bade eller ferdes på grunne områder.

Denne arten ble innført til de nordiske landene som en ny akvakulturart i 1977-1979, men etablerte ikke ville bestander den gangen. Tidlig på 1990-tallet ble det funnet ville bestander i den danske delen av Vadehavet, og i 2002-2003 ble de første bestandene observert i Limfjorden. I 2007 fikk vi en massiv etablering langs den svenske vestkysten og Ytre Oslofjord.

Stillehavsøstersen er kommet for å bli

Stillehavsøstersen er på fremmedartslisten. Den har beveget seg nordover fra skjelldyrkingsområder i mellom-Europa, godt hjulpet av varmere sommertemperaturer. Stillehavsøstersen er klassifisert som en art med «svært høy risiko». Det betyr at den kan føre til endringer i økosystemene. Siden arten er uønsket i norsk natur arrangeres det dugnader for å fjerne den, særlig fra strender og friluftsområder - og vi oppfordrer publikum til å fjerne den. For at vi ikke skal risikere at folk fjerner flatøsters har vi laget en video som viser forskjellen på de to artene.

Se video her:

Stillehavsøstersen er imidlertid kommet for å bli. Ryddekampanjene har absolutt ingen effekt på østersens spredning langs kysten, selv om vi kanskje kan unngå lokale gytinger ved å fjerne små, nye og isolerte bestander. Når vi høster eller rydder bort stillehavsøsters er det vanskelig å se yngelen, så hvis der finnes flere årsklasser på stedet det vil alltid være små skjell tilbake. De vokser fort og blir raskt kjønnsmodne, så allerede neste år er det på plass en ny generasjon. Blir det varmt nok i vannet gyter de, og millioner av larver spres ut i vannet.

Viktig oppdrettsart

Når en slik invasiv art etablerer seg blir det naturligvis fokusert på de negative sidene av etableringen. Men stillehavsøstersen er imidlertid også en ressurs. Den er en av verdens viktigste oppdrettsarter, og er blitt flyttet fra sitt opprinnelige leveområde i Asia, til nesten alle verdenshjørner.

Da stillehavsøstersen etablerte seg i Sverige og Sør-Øst-Norge i 2007 etablerte vi et samarbeid mellom svenske, danske og norske forskere. Nettverket ble utvidet med ressurspersoner fra forvaltningsorganene og skjelldyrkere og -høstere, og fra 2011 og frem til i dag har vi gjennomført tre nettverksprosjekter med støtte fra Nordisk Ministerråd. I første fase beskrev vi utbredelsen og de biologiske «flaskehalsene» arten har. Dette ga oss et felles grunnlag for å kunne forstå artens utbredelse og dynamikken i bestandene. Neste spørsmål var hvordan vi kan gjøre den til en ny nordisk ressurs. Vi sto plutselig i et skjæringspunkt mellom bekjempelse, høsting og kanskje også dyrking . . . det var et spennende sted å være.

I nettverksprosjektet koblet vi fagmiljøene i våre tre land og så på felles problemstillinger og utfordringer. Det har vært et mål å se på hvem som har funnet «de gode løsningene». I 2019 ga vi ut en rapport som oppsummerte kunnskapen om arten i nordiske farvann, og presenterte råd og løsninger på en rekke spørsmål knyttet til håndtering og høsting av stillehavsøsters (https://www.norden.org/no/publication/hosting-av-stillehavsosters).

Ved hjelp av en god plan kan vi få både «i pose og sekk»

Stillehavsøstersen er kommet for å bli. Ryddekampanjene har absolutt ingen effekt på østersens spredning langs kysten. Foto: Stein Mortensen/Havforskningsinstituttet

Samtidig arbeidet næringen med å utnytte mulighetene. Flere nordiske bedrifter og forvaltere fra Norge, Danmark og Sverige har deltatt på våre nordiske arbeidsmøter. Dette har koblet fagmiljø og næring sammen på en god og konstruktiv måte. Selv om det høstes relativt beskjedne volumer av stillehavsøsters, er næringen etablert.

Hvis det etableres en hensiktsmessig forvaltningsplan, kan vi få både «i pose og sekk». Næringen kan bidra til å fjerne stillehavsøsters fra friluftsområder og verneområder og samtidig høste kommersielt etter en hensiktsmessig modell. I den siste rapporten fra vårt nordiske samarbeidsprosjekt gir vi konkrete råd for ulike typer høsting, kartlegging og overvåking (https://pub.norden.org/temanord2022-504).

Den grunnleggende kunnskapen om stillehavsøstersen er på plass. I neste fase – hvor man skal oppskalere og profesjonalisere næringsaktiviteten - er vi avhengig av å finne enda flere «gode løsninger». Vi trenger en kreativ prosess hvor vi i dialog med forvaltningsetatene løser de praktiske utfordringene knyttet til mattrygghet, eierskap til ressursen, høstemetoder, transport, flyttinger, levendelagring, omsetning og håndtering av avfall.

La oss plassere oss på vår felles-nordiske kunnskapsplattform, brette opp ermene, tenke nytt og jobbe sammen. Snart har vi innarbeidet et nytt, spennende, velsmakende bidrag til vårt ny-nordiske kjøkken.

Skribenten

Stein Mortensen arbeider som seniorforsker ved Havforskningsinstituttet i Bergen, Norge. Hans forskningsområder er sykdommer hos skjell, smittespredning og forskning på østers. Han har fulgt arbeidet med stillehavsøsters siden arten dukket opp både i Norge og Sverige. Stein har ledet flere prosjekter som har vært støttet av Nordisk Ministerråd, og har vært prosjektleder for prosjektet «Høstbare østers» som nylig ble avsluttet.