Artikkelen «Cleaner fish in aquaculture: Review on diseases and vaccination» er publisert i veterinærtidsskriftet Reviews in Aquaculture. Det er fire forfattere bak denne artikkelen; Toni Erkinharju og Miroslava Hansen ved Veterinærinstituttet Harstad, samt Erkinharjus to doktorgradsveiledere ved UiT Norges arktiske universitet, Tore Seternes og Roy A. Dalmo. Erkinharju er doktorgradsstipendiat ved UiT Norges arktiske universitet.

Hensikten med artikkelen er å oppsummere resultater og funn fra faglitteraturen og tidligere publiserte arbeid.

Kan smitte til laks i samme anlegg

– Kunnskap om rensefisk og rensefiskenes sykdommer er sentralt for alle som arbeider med bruk av rensefisk i akvakultur, særlig for å kunne forebygge, forhindre og håndtere utbrudd av smittsomme sykdommer hos rensefisken, sier Toni Erkinharju i et intervju på Veterinærinstituttets hjemmeside.

Doktorgradsstipendiat Toni Erkinharju tar blodprøver fra rensefisk for å sjekke den for mulige sykdommer. Foto: Toni Erkinharju

Dette er også viktig for å forbedre rensefiskens helse og velferd, for eksempel ved at slik kunnskap kan lede til utvikling av mer effektive og anvendbare vaksiner og vaksineringsprosedyrer som gir fisken økt beskyttelse mot alvorlig smittsom sykdom.

– I tillegg er det også viktig for å kunne forhindre at laks som holdes på samme lokalitet som syk rensefisk selv blir syk, dersom sykdommen kan overføres fra syk rensefisk til laks, understreker Erkinharju.

Utfordringene i kø

Det kanskje mest kjente problemet for lakseoppdrett i dag, er knyttet til lakselus. For å bekjempe lakselus er det brukt ulike metoder opp gjennom årene. Fisk i merder blir behandlet med kjemikalier, eller varmebehandling, mens utsetting av leppefisk eller rensefisk etter hvert er mer vanlig. Erkinharju sier så å si all oppdrettslaks vaksineres mot flere bakteriesykdommer, men ikke mot parasitter (som lakselus).

De vanligste artene som brukes i norsk oppdrettsnæring er såkalte lusespisere, som enten er rognkjeks eller berggylt.

På verdensbasis bruker en samlet oppdrettsnæring mer enn 305 millioner Euro årlig til lusebekjempelse.

I 2018 ble det produsert 2,36 millioner tonn oppdrettslaks, mens fangsten av villaks utgjorde cirka 800.000 tonn, altså rundt en tredel av oppdrett.

I den norske oppdrettsnæringa ble det brukt 5 milliarder kroner på lusebekjempelse i 2016, mens summen økte til 5,2 milliarder kroner i 2018. Alle tall her er hentet fra Erkinharju med flere sin artikkel.

Lusebekjempelse er, sagt på en annen måte, en av de store utfordringene i oppdrettsnæringa.

Ikke uten risiko

Forskerne ved Veterinærinstituttet slår fast at bruken av rensefisk, leppefisk eller lusespisere om man vil, slett ikke er uten risiko. For, som de konkluderer i sine studier, sykdommer hos rensefisken kan smitte til frisk laks når de befinner seg i samme oppdrettslokalitet.

Fagartikkelen slår fast at laks kan smittes av sykdommer fra både rognkjeks og leppefisk, som berggylt og andre arter rensefisk.

Tore Seternes og Roy A. Dalmo er begge UiT-ansatte og veiledere for doktorgradsstudenten Toni Erkinharju. Foto: Privat

Rognkjeks og annen rensefisk kan ha ulike typer infeksjonssykdommer forårsaket av bakterier, sopp, parasitter eller virus. Særlig bakteriesykdommer er ansett å være blant de største helse- og velferdsutfordringene for bruken av rensefisk i akvakultur. For eksempel kan infeksjon med Pasteurella bakterier føre til alvorlig sykdom og høy dødelighet hos rognkjeks og laks, forklarer Erkinharju som slår fast at Pasteurella er litt i vinden nå for tiden.

Spørsmål om dyrevelferd

Forskerne har så langt ikke noe fasitsvar på hva som må gjøres for å hindre spredning av sykdommer, men Erkinharju skriver at man må utvikle effektive vaksinestrategier.

– Fremtidige studier må ta høyde for å finne ut mer om hvorvidt rensefisk påvirker dyrevelferden og man må tenke dyrevelferd også knyttet til rensefisken. Så er det viktig å holde fokus på vaksiner og på å redusere overføring av smittsomme sykdommer, sier han.

Dette bildet viser blodkar fra en leppefisk som har såkalte stavbakterier. Bildet er hentet fra forskningsartikkelen med tillatelse fra forfatterne. Foto: Toni Erkinharju Dette bildet viser blodkar fra en leppefisk som har såkalte stavbakterier. Bildet er hentet fra forskningsartikkelen med tillatelse fra forfatterne. Foto: Toni Erkinharju

Denne saken er opprinnelig publisert på hjemmesiden til UiT.