Tidenes beste lønnsomhet i havbruk

Etter to magre år hvor næringen gikk omtrent i null (når en tar hensyn til kapitalkostnadene), økte lønnsomheten dramatisk i 2022. Det er ingen overraskelse, gitt de høye lakseprisene våren 2022. Foreløpige analyser tyder på at samlet overskudd (driftsresultat) kanskje blir så mye som 38 milliarder kroner, omtrent dobbelt så høyt som snittet i årene 2019–2021.

Driftsmarginen til de privateide oppdretterne var høyest i de sørligste (49 %) og nordligste fylkene (36 %), etterfulgt av Midt-Norge (27 %), og Vestlandet (23 %). De børsnoterte selskapene har også rapportert gode tall; i Nord (39 %), Midt (36 %), Vest (28 %) og i Sør (33 %). I første halvår 2022 hadde de børsnoterte en driftsmargin på 40 %, mot rett under 30 % i andre halvår.

Men hva ligger bak de høye lakseprisene de siste årene?

Ifølge mikroøkonomisk teori vil markedsprisen dannes der tilbuds- og etterspørselskurvene krysser hverandre. Endringer i laksepriser over tid skyldes dynamikken både på tilbuds- og etterspørselssiden. Både i Norge og i andre produksjonsland har produksjonsreguleringene blitt strengere over tid, noe som begrenser produksjonsveksten (tilbudet). Men produksjonsveksten har ikke stoppet opp helt, i Norge har produksjonen økt med omtrent 25 % siden 2017. Andre land har også økt sin produksjon. Når prisene på en råvare øker over tid samtidig med at produksjonen øker skyldes det at etterspørselsveksten er høyere enn produksjonsveksten.

Det er mange faktorer som påvirker skift i tilbuds- og etterspørselskurvene, noe som jeg har skrevet om tidligere. Valutaendringer er en av flere faktorer som kan påvirke etterspørselen, og som mange selskaper peker på i sine årsberetninger som en viktig forklaring på de høye overskuddene.

Hvis en antar et globalt laksemarked og global prisdannelse, vil en svekkelse av den norske krone isolert sett føre til økte priser på norsk laks målt i norske kroner. Hvis lakseprisen er 10 USD med en valutakurs på 5 NOK/USD blir lakseprisen i norske kroner 50 kroner per kilo. Hvis den norske kronen svekker seg til 10 NOK/USD og den globale lakseprisen ikke endrer seg, blir lakseprisen i norske kroner 100 kroner per kilo. Dette er en forenkling, dynamikken er nok litt mer komplisert i virkeligheten, men eksempelet illustrerer godt effekten av en svakere krone på lakseprisen i kroner per kilo. Hvis kostnadene ikke øker like mye, vil en kronesvekkelse føre til økt lønnsomhet.

Figuren over viser lakseprisen både i nominelle norske kroner og i reelle (inflasjonsjusterte) US dollar. Vi ser at lakseprisen målt i norske kroner har økt betydelig siden 2010, fra rundt 20–40 kroner per kilo til 80–120 kroner per kilo de siste par årene. Men, hvis vi beregner prisen i USD og inflasjonsjusterer ser vi at prisene i snitt ikke har økt, men har svingt vannrett mellom 6 og 12 USD/kilo siden 2010.

Prissvingningene skyldes at laksepriser er sykliske, delvis pga. biologiske faktorer, men også fordi etterspørselen svinger sesongmessig (f.eks. påske, jul) gjennom året. Effektene av sykliske priser og kronesvekkelse på økt lønnsomheten blir av enkelte samfunnsøkonomer og økonomiprofessorer kalt grunnrente (ressursrente), selv om faglitteraturen ikke er enig og vil omtale en slik midlertidig ekstraordinær lønnsomhet som en kvasirente. Kvasirenter blir ikke ansett som et godt skattegrunnlag for en særskatt.

Hvilken vei går fôrkostnaden?

Kronesvekkelsen har også vært med å drive produksjonskostnadene oppover, primært gjennom fôrprisen siden fôrets bestanddeler prises i et globalt marked. Kombinasjonen av økte priser på fôringrediensene (flaskehalser, Ukraina, energikrise) og en svekket krone har gitt en kraftig økning i fôrkostnaden. Fremover er utviklingen usikkert og vanskelig å spå. På den ene siden har prisen på landbruksråvarer og energi falt mye, men norske oppdrettere har ikke nytt godt av denne utviklingen pga. kronesvekkelsen. Hvis krona styrker seg vil fôrprisen isolert sett bli lavere.

Hva som skjer med krona fremover er det ingen som vet, selv om enkelte økonomer er skråsikre i sine prognoser. Det er minst like mange meninger og spådommer om valutakurs, inflasjon og renter som det er økonomieksperter og økonomiprofessorer.

På den andre siden forventes økte priser på marine råvarer og det er usikkerhet rundt fremtidige priser på agri-råvarer pga. hetebølger og El Niño effekter som kan øke fôrprisen.

Svak krone, høy inflasjon og høye renter vil også bidra til økte produksjonskostnader, men de siste signalene tyder på avtagende inflasjon og prispress i økonomien så det er ikke sikkert disse faktorene blir like viktig fremover som de har vært de siste årene.

Effekter av grunnrenteskatten

Lønnsomheten (før skatt) fremover kan også påvirkes av grunnrenteskatten. Det er ikke lenger grunn for integrerte oppdrettere til å behandle verdikjeden oppstrøms og nedstrøms for matfiskproduksjonen som cost centres og dermed bruke matfisk-leddet som et profitt centre i en konkurranse om å levere høyeste EBIT/kg. Det er grunn til å tro at verdikjeden utenfor matfiskoppdrett hittil ikke har priset sine produkter og tjenester slik at prisen har dekket alle kostnadene, inkludert kapitalkostnader (dvs. risikojustert avkastning på investert kapital).

Mer korrekt og høyere prising av smolt, slakte- og salgstjenester osv. inn mot matfisk, vil isolert sett føre til økte produksjonskostnader. Dette er en effekt av skatten som ikke er samfunnsøkonomisk gunstig siden skatten fører til ineffektiviteter langs verdikjeden, som vil ha en samfunnsøkonomisk kostnad.

Høy lønnsomhet også i 2023

2023 ser ut som å følge samme utvikling som året før, med veldig høye priser i første halvår og en prisnedgang inn i andre halvår. Hittil i år har SSB-prisen i snitt vært 105 kr/kg, men har de siste ukene kommet ned mot 80-tallet. Blir det like høy lønnsomhet i 2023 som i 2022, kan grunnrenteprovenyet bli betydelig, selv med bunnfradrag og en sats på 25 %.

Nærings- og fiskeridepartementet satser på å selge den usolgte MTB-kapasiteten på auksjon i løpet av september. Vil de høye lakseprisene og lønnsomheten bidra til høye MTB-priser, eller vil interessen være avmålt også denne gangen? Det er hovedsakelig MTB i Finnmark som selges, og helt i sør hvor det er få aktører. Næringens tillit til politikerne er også på et lavmål, og en vil være bekymret for at endringer i tillatelsesregimet og økte skatter på sikt vil redusere verdien på MTB ytterligere. Det blir en kamp mellom kortsiktig lakseprisoptimisme og langsiktig regulatorisk og politisk risiko pessimisme. Det blir spennende å se hvilke selskaper som kjøper restkapasiteten og til hvilken pris.

Only time will tell.

For ordens skyld:Bård Misund jobber på forskningsprosjekter finansiert av NFR og FHF. I tillegg deltar Misund tidvis på utredningsoppdrag finansiert av havbruksaktører og -kommuner.