Til ungdommene som skal ta dette videre etter oss
Som næring er vi mer avhengig enn noen gang av tilgang på kompetanse.
Gjestekommentar
Skrevet av styreleder i Salmar Aker Ocean,, Atle Eide. Han er en av IntraFish sine faste gjesteskribenter. De øvrige er: Halfdan Mellbye i advokatfirmaet Sands, oppdretter Sondre Eide, ulike bidragsytere fra Sjømat Norge, Dag Sletmo – rådgiver i DNB Seafood, økonomiprofessor Bård Misund og ulike bidragsytere fra Havforskningsinstituttet.
Tallene fra Samordnet opptak til videregående og høyere utdanning ble nylig offentliggjort. Havbruksutdanningene opplever interesse og økning i antall søkere.
Jeg vil spesielt trekke fram Havbruksakademiet på Toft ved Brønnøysund. Det er en videregående skole som tilbyr utdanning i akvakultur, fiskeri og naturbruk. De har 65 søkere på 15 plasser. Det er mulig at dette tallet fra høsten av er 20. Halvparten av søkerne er jenter, og om lag 40 prosent av ungdommene som går ut av grunnskolen på Sør-Helgeland i år har søkt seg til Havbruksakademiet.
Krysser fingrene for nytt skoletilbud
Det arbeides også med å opprette en folkehøgskole på Toft. Campus Blå. Den skal ha søkelys på havet, de blå næringer, blå aktivitet og rekreasjon, og bærekraft innen det blå. I disse dager går søknaden om å få godkjent denne skolen inn til utdanningsmyndighetene, og jeg krysser fingrene for at dette tilbudet opprettes. Det er viktig for kysten og for næringene våre.
Kompetanse, kunnskap og utdanning har alltid vært viktig for næringen. Vi har sterke og solide utdanningsinstitusjoner innen havbruk og fiskeri som leverer utdanning og forskning i verdensklasse, og denne kompetansebyggingen er et av Norges komparative fortrinn.
Vær åpne for dialog
Et viktig kompetansefelt å utdanne seg i, er kunnskap til å lede og jobbe i en verden der endringer er den eneste konstante. Et annet viktig fagfelt vil være bærekraft og velferd. Disse fokusområdene må innpasses tett inn i utdanningene våre.
Innovasjon, digitalisering og entreprenørskap er også viktige fagfelt som elever og studenter bør lære seg noe om.
Hvis det oppleves krevende for oss som næring å definere framtidens kompetansebehov, vil det i hvert fall være det for skolesystemet. Kanskje må også utdanningsinstitusjonene endre form og retning. Kan et masterløp gjøres mer dynamisk? Skal praksis og utplasseringer i næringslivet bli en enda større del av utdanningen? Lærlingeordningen på yrkesfaglig videregående skole er et eksempel på tett samarbeid mellom næring og skole. Hvordan skal en skreddersy etter- og videreutdannelseskurs? Ungdommene i dag skal kanskje innom skolebenken fire-fem ganger i løpet av sin karriere. Hvordan vil dette påvirke utdanningsinstitusjonene?
Vi må samarbeide mer
NMBU på Ås ansetter dyktige folk fra næringen der en skal undervise og gi innspill til faglig innhold. Nord universitet har gjort det samme. UiT ved Norges fiskerihøgskole knytter til seg folk fra næringen når etter- og videreutdanningsløp skal utvikles. Det er sikkert flere eksempler på slike samarbeid. Dette er spennende og riktig tenkt.
Mitt budskap er at vi som næring må ta ansvar og være en enda viktigere støttespiller for utdanningsinstitusjonene og være åpne for samarbeid og dialog. Vi er så avhengige av ungdommene som skal ta dette videre etter oss, og vi må samarbeide med våre allerede dyktige og sterke institusjoner for å bli enda bedre.
(Vilkår)