Kommentarer

Til ungdommene som skal ta dette videre etter oss

Som næring er vi mer avhengig enn noen gang av tilgang på kompetanse.

Marthe Øijord var en av åtte ungdommer fra Nordland som reiste til Oslo i februar fjor for å lære niendeklassinger i hovedstaden om sjømatnæringen.
Marthe Øijord var en av åtte ungdommer fra Nordland som reiste til Oslo i februar fjor for å lære niendeklassinger i hovedstaden om sjømatnæringen.Foto: Privat
  • Aino Olaisen/Nova Sea
Bergen

Tallene fra Samordnet opptak til videregående og høyere utdanning ble nylig offentliggjort. Havbruksutdanningene opplever interesse og økning i antall søkere.

Jeg vil spesielt trekke fram Havbruksakademiet på Toft ved Brønnøysund. Det er en videregående skole som tilbyr utdanning i akvakultur, fiskeri og naturbruk. De har 65 søkere på 15 plasser. Det er mulig at dette tallet fra høsten av er 20. Halvparten av søkerne er jenter, og om lag 40 prosent av ungdommene som går ut av grunnskolen på Sør-Helgeland i år har søkt seg til Havbruksakademiet.

Dette skoletilbudet legges opp slik at man reduserer eller unngå frafall. Havbruksakademiet har nå drevet i 3 år uten ett eneste frafall. Årsakene kan være sammensatte: Gode lærere, lite og oversiktlig miljø etc., men kanskje også den fine balansen mellom teori og praktisk opplæring). Jeg synes dette er helt fantastisk, og vil gi brødrene Torgnes, Paul Birger og Arnfinn, og teamet deres en stor honnør for godt arbeid for havbruksutdanning gjennom mange år.

Krysser fingrene for nytt skoletilbud

Det arbeides også med å opprette en folkehøgskole på Toft. Campus Blå. Den skal ha søkelys på havet, de blå næringer, blå aktivitet og rekreasjon, og bærekraft innen det blå. I disse dager går søknaden om å få godkjent denne skolen inn til utdanningsmyndighetene, og jeg krysser fingrene for at dette tilbudet opprettes. Det er viktig for kysten og for næringene våre.

Aino Olaisen er fast gjesteskribent hos IntraFish.Arkivfoto: Marthe Mølstre
Som næring er vi mer avhengig enn noen gang av tilgang på kompetanse. Vi er avhengig av kompetanse på alle nivå og innen mange fagområder. Vi trenger de flinke hodene og hendene som utdanner seg både med fagbrev og opp til universitetsnivå. Vi trenger relevant etter- og videreutdanning som er tilpasset mennesker som står i en jobbsituasjon og som kan kombinere utdanning med jobb og familieliv. Digitalisering og online-undervisning vil bidra til at terskelen for å ta videreutdanning blir lavere.

Kompetanse, kunnskap og utdanning har alltid vært viktig for næringen. Vi har sterke og solide utdanningsinstitusjoner innen havbruk og fiskeri som leverer utdanning og forskning i verdensklasse, og denne kompetansebyggingen er et av Norges komparative fortrinn.

Jeg er overbevist om at dette blir enda viktigere framover. I en verden der endringene går raskt, kan det være krevende å lage en utdanning som oppleves som relevant også etter fem år. Vår næring er i en ekstremt rask og dynamisk utvikling. Vi skal utvikle utdanninger som dekker de langsiktige kunnskapsbehovene og samtidig ta innover seg stor endringstakt.

Vær åpne for dialog

Et viktig kompetansefelt å utdanne seg i, er kunnskap til å lede og jobbe i en verden der endringer er den eneste konstante. Et annet viktig fagfelt vil være bærekraft og velferd. Disse fokusområdene må innpasses tett inn i utdanningene våre.

Innovasjon, digitalisering og entreprenørskap er også viktige fagfelt som elever og studenter bør lære seg noe om.

Hvis det oppleves krevende for oss som næring å definere framtidens kompetansebehov, vil det i hvert fall være det for skolesystemet. Kanskje må også utdanningsinstitusjonene endre form og retning. Kan et masterløp gjøres mer dynamisk? Skal praksis og utplasseringer i næringslivet bli en enda større del av utdanningen? Lærlingeordningen på yrkesfaglig videregående skole er et eksempel på tett samarbeid mellom næring og skole. Hvordan skal en skreddersy etter- og videreutdannelseskurs? Ungdommene i dag skal kanskje innom skolebenken fire-fem ganger i løpet av sin karriere. Hvordan vil dette påvirke utdanningsinstitusjonene?

Jeg tror at det er svært viktig at næringslivet må ta ansvar og være en enda viktigere støttespiller for utdanningsinstitusjonene våre. Vi må være åpne for dialog og samarbeid. Jeg tenker på hele utdanningsforløpet-fra grunnskole til universitet. Ved å inkludere skolesystemet i våre planer og våre kompetansebehov, kan vi samtidig bidra til å tilrettelegge for utdanning. Det er skolenes samfunnsoppdrag å levere utdanning som næringslivet trenger, men vi som næringsliv må samarbeide og gi innspill til dette viktige arbeidet.

Vi må samarbeide mer

NMBU på Ås ansetter dyktige folk fra næringen der en skal undervise og gi innspill til faglig innhold. Nord universitet har gjort det samme. UiT ved Norges fiskerihøgskole knytter til seg folk fra næringen når etter- og videreutdanningsløp skal utvikles. Det er sikkert flere eksempler på slike samarbeid. Dette er spennende og riktig tenkt.

Kanskje barna på grunnskolen kan få en gjesteforeleser fra marinbiologen i det lokale næringslivet den uken de skal lære om livet i havet eller livet i fjæra? Kan folk fra næringslivet være mentorer for barna når de skal utvikle en elevbedrift?

Mitt budskap er at vi som næring må ta ansvar og være en enda viktigere støttespiller for utdanningsinstitusjonene og være åpne for samarbeid og dialog. Vi er så avhengige av ungdommene som skal ta dette videre etter oss, og vi må samarbeide med våre allerede dyktige og sterke institusjoner for å bli enda bedre.

(Vilkår)
Publisert 5. May 2021, kl. 12.42Oppdatert 5. May 2021, kl. 12.42