Tilsvar til Ole og Asbjørn Torrissen

Dette er et svar på kommentar på Intrafish.no fra Ole og Asbjørn Torrissen datert 23. januar 2021, der det betimelige spørsmålet «– Hva skal vi gjøre med slammet fra oppdrettsanleggene?» stilles.

Vi i Bioretur jobber daglig med håndtering av slam fra lukkede oppdrettsanlegg, og har mer enn 130.000 driftstimer under beltet fra de aller største lakseoppdretterne i verden. Vi leverer en totalløsning med teknologi og tjenester til oppdretter, noe som betyr at vi tar ansvar for behandling, oppsamling og ikke minst utnyttelse av fiskeslam for våre kunder. Vi har per i dag kapasitet til å ta imot alt det slam som norsk oppdrett vil komme til å produsere de neste 10 årene, det være seg settefisk eller matfisk.

Jeg er enig med Torrissen og Ecoprot om deres premiss om at det fra enkelte politiske hold kommer forslag med enkle og kategoriske løsninger på komplekse problemstillinger, uten at de samme politikere viser vilje til å legge til rette for gode løsninger på grunnproblemet. I denne saken er grunnproblemet en stadig økende mengde slam som drives til dels av økt lukket produksjon og til dels av skjerpede krav til oppsamling og håndtering av slammet. Samtidig ligger forslag til ny gjødselvareforskrift fremdeles til behandling hos departementet, noe som til nå har tatt 10 år. Her har mange av oss som jobber med ingredienser til gjødsel kommet med innspill til hvordan avfallsproblemer (næringsstoffer) kan utnyttes på en bærekraftig og sirkulær måte.

Videre skriver Torrissen at løsningen på slamproblemet i dag er at slammet tørkes og sendes til Vietnam som jordforbedringsmiddel. Dette er i beste fall unøyaktig, og jeg føler behov for å presisere hvordan vi i Bioretur utnytter slammet. Slammet fra våre kunder blir tørket, både for å hygienisere og stabilisere for videre transport i henhold til Mattilsynets krav til gjødselvarer. Slammet inngår deretter som en viktig ingrediens i kvalitetsgjødselprodukter som bl.a. selges i Vietnam. Her er det en svært viktig nyanse: Slammet i seg selv blir ikke eksportert. Vi driver ikke med avfallstrafikkering, ei heller eksport av et problem. Slammet blir brukt som en av flere ingredienser i et produkt som kjøpere over hele verden både har behov for, og er villige til å betale for. Dette erstatter i stor grad kunstgjødsel, som også eksporteres fra Norge og selges over hele verden. Det er ikke i Norge det store markedet for naturlige gjødselprodukter ligger, det er bl.a. i Sørøst-Asia hvor vi i Norge importerer eksempelvis grønnsaker, kaffe og ris fra.

Vi ønsker på ingen måte å snakke ned løsningen til Ecoprot. Slam fra marine installasjoner kan ikke benyttes til produksjon av gjødsel, det står det spesifikt i forslaget til ny gjødselvareforskrift. Her er det som Ecoprot og flere andre jobber med innenfor insektfôr svært spennende. Får man opp volumene på denne produksjonen, samt at politikerne gjør jobben med å vedta fornuftig lovgivning, inviterer vi i Bioretur gjerne Torrissen til samtaler om hvordan Ecoprot og Bioretur kan samarbeide om å utnytte slam fra oppdrett på en bærekraftig måte, også i fremtiden, med eller uten lukkede merder.