Skrevet av advokat Halfdan Mellbye i advokatfirmaet Sands. Mellbye er en av IntraFish sine faste gjesteskribenter. De øvrige er: økonomiprofessor Bård Misund, oppdretter Sondre Eide, ulike bidragsytere fra Sjømat Norge, Dag Sletmo – rådgiver i DNB Seafood, advokatfullmektig Sigrid Ratvik Østvik i Schjødt og ulike bidragsytere fra Havforskningsinstituttet.
I og med at jeg tidligere har vært engasjert av oppdretterne på Vestlandet i trafikklyssakene vil jeg innledningsvis presisere at det jeg her skriver er mine egne meninger.
Ved årsskiftet 2023/2024 skal status for produksjonsområdene igjen gjøres opp. Det skal fastsettes hvilke områder som får grønt lys og vekst og hvilke som får rødt lys og nedtrekk i perioden 2024 – 2026. På bakgrunn av de tidligere trafikklysrundene er det etter min mening i hvert fall to endringer i sakshåndteringen som må foretas for å sikre at denne er i samsvar med regelverket og de rammer som er satt av Stortinget. Det ene er at hensynet til bestandsutviklingen for villaksen må tillegges større vekt. Det andre er at Nærings- og fiskeridepartementet må foreta en grundigere prøving av det faglige grunnlaget for trafikklysene for å sikre at produksjonen styres i samsvar med Stortingets intensjoner.
Den faglige diskusjonen rundt grunnlaget for trafikklysene er i god gang. Både Norce og HI har publisert forskningsresultater som presenteres som indikasjoner på at det er mye lus på villaksen på Vestlandet. Organisasjonen til oppdretterne på Vestlandet har på sin side nettopp publisert en artikkel som blant annet presenterer tall som viser en positiv utvikling av bestander av villaks og sjøørret på Vestlandet.
Det rettslige grunnlaget for trafikklyssystemet er presisert gjennom rettssaken om nedtrekket i PO 4 i 2020.
Saken er avsluttet gjennom rettskraftig dom fra Gulating lagmannsrett av 3. mai 2022. En av de viktigste konklusjonene i dommen er at forvaltningen har stor frihet ved sin skjønnsutøvelse når trafikklysene skal fastsettes. Det skal svært mye til før domstolene griper inn, også når det gjelder sterkt inngripende vedtak overfor den enkelte oppdretter slik realiteten er ved rødt lys og nedtrekk.
Realiteten er etter dette at de inngripende vedtakene om lyssetting i trafikklyssystemet ikke er underlagt den administrative og rettslige kontroll som vi ellers har etablert i vårt samfunn. Vedtakene kan ikke påklages til overordnet forvaltningsmyndighet, og de er ikke underlagt innholdsmessig domstolskontroll. Det er etter dette kun saksbehandlingen i Nærings- og fiskeridepartementet som kan sikre at det faglige grunnlaget for trafikklysene samsvarer med de rammene som er lagt av Stortinget. Den rettskraftige dommen fra Gulating lagmannsrett legger med andre ord et stort ansvar på departementet.
Det er her grunn til å minne om at det både i 2017, 2020 og 2022 ble fremmet kritikk mot departementets saksbehandling før trafikklysene ble satt. Dette gjaldt både innholdet i de vurderingene som departementet publiserte, og manglende innsyn i sentrale dokumenter. Etter mitt syn er det derfor grunn til å mene at departementet må gjennomføre en betydelig forbedret saksbehandling før man konkluderer med trafikklysene for 2024–2026.
Det er i tillegg et faglig spørsmål der det etter mitt syn er nødvendig at Nærings- og fiskeridepartementet foretar nye vurderinger dersom fagekspertisen ikke supplerer sitt faglige utgangspunkt. Ekspertgruppen og Styringsgruppen som foretar faglige vurderinger i trafikklyssystemet har helt siden 2017 begrenset seg til å vurdere det de kaller «lakselusindusert villaksdødelighet». Det vil si at de vurderer i hvilken grad villakssmolt som svømmer fra elvene til havet dør på grunn av lakselus. Dette begrepet ble, etter det jeg forstår, introdusert av fagekspertisen selv etter at flere forskningsmiljøer høsten 2016 hadde diskutert hvordan det faglige arbeidet med trafikklyssystemet burde legges opp.
Dette er imidlertid ikke det begrepet Stortinget benyttet da de behandlet trafikklyssystemet i 2015. Både Stortingsmeldingen og Næringskomiteens innstilling (Innst 361 S (2014-2015)) er klar på at det er bestandsutviklingen som skal vurderes i regelverket. Når Nærings- og fiskeridepartementet skal vurdere de faglige rådene knyttet til trafikklyssystemet må de selvsagt basere seg på Stortingets forståelse av regelverket. Med andre ord: dersom bestandene av villaks i et produksjonsområde øker vil det ikke være grunnlag for å sette rødt lys, selv om de faglige vurderingene ellers indikerer at det dør mye villakssmolt på grunn av lus.
Politisk er trafikklyssystemet for øvrig under endring, men endringene kan neppe bli gjennomført før status for 2024 skal gjøres opp. Fremtiden for trafikklyssystemet er en del av Havbruksutvalgets mandat og vil derfor etter all sannsynlighet bli behandlet i den NOU-en dette utvalget skal legge frem til høsten. Endringene som der eventuelt blir foreslått skal sendes på høring og behandles politisk, sannsynligvis over flere år.
