Jeg innrømmer at jeg skvatt i stolen da Bergstø med konsentrert innlevelse og intens innbitthet formelig spyttet ut at Kjell Inge Røkke bare kan å ryke og reise. En kraftsalve muligens i grenseland til hatretorikk – vil kanskje noen tenke. Jeg måtte spole tilbake på nyhetssending for å sjekke en gang til – sa hun virkelig det? Og på den måten? Kirsti Bergstø er en flink politiker som har stått seg godt i mange debatter, med sin rolige og saklige argumentasjon. Nå gikk hun tilsynelatende av hengslene.

Ann Eileen Ditlevsen Nygård, frontsjef i Intrafish.no. Foto: Lena Knutli

Ikke det at Røkke nødvendigvis er noen helgen – langt derifra. Han driver knallhard business – på amerikansk vis – lært fra tiden der – og det går ikke hjem i Norge, hverken hos norske politikere eller folk flest. Vi liker «snille» næringslivsledere best.

Men selv om Røkke driver forretning på «unorsk» vis – arbeidsplasser har han skapt, og skatt har han betalt. Det har han til felles med mange andre gründere i norsk næringsliv og således kan Bergstøs utfall oppleves som et angrep på næringslivsledere generelt. Ifølge en kronikk hos e24.no skrevet av en av landets fremste skatteadvokater, Bettina Banoun, har eksempelvis Røkke betalt over 1 milliarder kroner til det norske fellesskapet siden 2015 for i det hele tatt å kunne bo i Norge. Om tallene stemmer nøyaktig på krona vet jeg ikke, men det er uansett store penger. Som vi – fellesskapet – nå går glipp av. Noen av de Aker-ansatte stemmer kanskje SV for alt jeg vet, men sjefen deres skal altså ryke og reise.

Utakk er verdens lønn, og selv milliardærer kan bli lei av – og lei seg for – å bli mobbet, uansett hvor mye lykke penger muligens kan kjøpe. Er det greit å utbasunere sitt raseri mot et annet menneske fra sammenbitte tenner slik Bergstø i mine øyne gjør? Og uansett hvor «politisk» ytringen er ment å være? Hvis dette er linjen SV har tenkt å legge seg på i forhandlinger og i det politiske landskapet ellers spørs det hvor seriøst de vil ble tatt som en mulig samarbeidspartner ved forhandlingsbordet til nye regjeringssamarbeid i framtiden.

Vi står overfor et dramatisk tidsskille i verden – med et klima som kloden ikke i lengden tåler og en stadig voksende verdensbefolkning som må ha mat. Burde vi ikke forene absolutt alle god krefter for å få til noe bra – i det grønne skiftes navn? Det er ikke gratis å «finne opp» eller bygge ut gode, alternative energikilder, eller matkilder. Eller arbeidsplasser for den saks skyld.

Hold deg oppdatert!
Skreddersy varslene dine og følg med på hva som skjer i næringa.

Jeg har ved en tidligere anledning skrevet at å tjene penger er ikke noe vi gjør uten videre i dette landet. Det kan oppfattes både ufint, usolidarisk, miljøfiendtlig og skammelig. Lakseoppdrett, gruvedrift, fiskeri, olje- og gassvirksomhet, taretråling, kjemisk industri, raudåtetråling og vindmølledrift er alle skammens næringsveier. Men det blir arbeidsplasser – og skatteinntekter. Fra selskapene og fra de ansatte. Sånn skaper vi et samfunn – alle bidrar og vi får penger i kassen til skole, barnehage, forsvar, veier, sykehjemsplasser, kunst og kultur – og til mer miljøvern. For det vil vi jo ha.

Dette er goder som ikke er gratis, og som vi må jobbe hardt for å opprettholde. Så kanskje er det ikke så lurt da – å be folk med gründerånd om å ryke og reise?