Svaret på det vil komme etter hvert som ulykken er ferdig etterforsket og myndighetene kommet til sine konklusjoner. Selskapet hvor 25 år gamle Perry Emil Johansen var ansatt, Hofseth Aqua, har også sagt at de vil til bunns i det som skjedde da de på tragisk vis mistet en ung og kjær kollega. I tillegg til at både politi og Arbedistilsyn undersøker ulykken, gjør også selskapet et eget arbeid for å finne ut hvorfor det gikk så galt.
Og det er helt essensielt – for hvordan kan vi ellers forhindre at en slik tragisk ulykke skjer igjen? Finnes det et sikkerhetshull på fôrflåtene rundt forbi, så må dette tettes øyeblikkelig. Derfor er det å håpe at myndighetene nå jobber på høytrykk slik at svarene kommer raskt – hva om liv står på spill?
Den triste virkeligheten for dem som jobber i fiskeri- og havbruksbransjen er at de jevnlig rammes av tragiske dødsulykker. Ingen yrker er farligere enn nettopp det å være fisker eller havbruksarbeider.
– Jobb på oppdrettsanlegg er fortsatt én av de mest risikoutsatte arbeidsplassene i Norge, sa Sintef-forsker Ingunn Holmen til IntraFish i 2019 da vi offentliggjorde forskningsinstitusjonens tall over antall dødsulykker i norsk oppdrettsnæring. De har ført statistikk siden 1982. Det dystre tallet den gang var 35 omkomne i løpet av de siste 36 årene i norsk havbruk. Siden har dødstallet økt med ytterligere fire – til 39 omkomne. Unge, friske menn som mistet livet sitt på jobb i laksenæringa.
Det skal ikke skje. Det skal bare ikke skje. Det er noens sønn, noens bror, noens far, som er borte for alltid.
Som mor til en ung mann som tidligere har jobbet i havbruksnæringa vet jeg av egen erfaring at vi mødre sitter hjemme med en klump i magen når værmeldingen varsler uvær neste dag, og vi vet at våre voksne barn skal ut på jobb på havet. Vi ringer barna våre. Ber dem være forsiktige. Passe på seg selv. Også ber vi en stille bønn om at det skal gå bra.
Det synes jeg konsernsjefene i oppdrettsselskapene også bør gjøre. Be for harde livet, for systemene kan jo ikke være gode nok når så mange mister livet sitt på havet? Jeg tror nok at alle selskaper i utgangspunktet er genuint opptatt av HMS og ulykkesforebygging. Likevel går det galt.
Dødsulykken i Stranda kommune, og beskjeden om at rederiet FSV ikke vil betale millionboten de fikk etter dødsulykken hvor 20 år gamle Adrian Røsand fra Kristiansund omkom 1. nyttårsdag i fjor, kom få dager etter at Intrafish publiserte en sak om at det er hele åtte år siden forrige HMS-undersøkelse i havbruksnæringa. Det er for svakt. Det går jo bare ikke an – i topp moderne Norge, med ett av verdens beste forskningsmiljøer og verdens største lakseproduksjon. En slik undersøkelse burde jo selvsagt være årlig. Både konsernledelse og arbeiderne på merdkanten burde være like opptatt av å finne ut hvordan det står til med HMS-klimaet i bransjen. Rydde opp litt, hvis forskningen peker i den retning.
Min oppfordring til dere på merdkanten og i fagforeningene er rett og slett at det skal dere forlange. Sett krav, være tydelige og press på. Det er arbeidshverdagen og livet deres det handler om. Det skjer få dødsulykker på kontoret.
Det drysses statlige millioner, for ikke å si milliarder av kroner til forskning på grønn omstilling, miljø og teknologi. Hva med å drysse noen ekstra kroner for å sikre at arbeidere på havet får en tryggere arbeidshverdag? Oppdrettsnæringa tjener gode penger. Det er bare til å åpne pengeboken og gi så det monner til mer arbeidslivsforskning fra det hold også.
Sintef-forskeren Intrafish intervjuet i forbindelse med saken om ny HMS.undersøkelse i havbruksbransjen, sa at hun drømte om at undersøkelsen blir gjennomført mer regelmessig.
– Da kan vi følge utviklingen over tid, slik man gjør innen petroleum, og få mer fokus og mer kontinuitet. Kloke ord fra seniorforsker Trine Thorvaldsen hos Sintef Ocean. Hun og forskerkollega Ingunn Holmen er blant de fremste forskerne i Norge på feltet.
Petroleumstilsynet har gjennomført HMS-undersøkelser annethvert år siden 2001, kunne forskeren også fortelle.
– Det er ingen som har eierskap til å kjøre den innen havbruk som Petroleumstilsynet har innen olje og gass, sa Thorvaldsen også. Nei vel?
Ta eierskap da, Bjørnar Skjæran. Finn et tilsyn og plasser ansvaret der. Vi skal ha jevnlige HMS-undersøkelser i havbruk også.
Fiskere og havbruksarbeidere har aldri vært kravstore slik jeg kjenner dem. De arbeider hardt og får jobben gjort. Men nå må dere sette ned foten sånn at det også blir 100 prosent trygt å gjøre dette.
I tillegg bør det bli langt mer åpenhet og deling av erfaring etter dødsulykker og arvorlige arbeidsulykker. Det skal ikke dysses ned under et dekke av hensyn til de pårørende. Ja, de skal selvsagt prioriteres først og få svarene de sårt trenger og skal ha, men så raskt som mulig etterpå bør man snakke mest mulig åpent om årsaker til ulykker – slik at de aldri skjer igjen.
Det er ingen liv å miste på havet.
