Unødige hindringer for teknologiutvikling i havbruk

Tilrettelegging for utvikling av ny og bedre teknologi i havbruksnæringen er en av de viktigste politiske målsetningene i norsk sjømatpolitikk. I den praktiske virkelighet opplever vi imidlertid at nye teknologiprosjekter ofte møter byråkratiske hindringer som fremstår som unødvendige.

Her ser vi Aquatraz-merden til Midt-Norsk Havbruk. Det er en semilukket stålmerd og et eksempel på den teknologiske utviklingen i norsk havbruk den senere tid.Arkivfoto: Midt-Norsk Havbruk

Halfdan Mellbye/SANDS

Publisert 2. oktober 2020, kl. 11.57

Gjestekommentar

Skrevet av seniorrådgiver i sjømatavdelingen i DNB, Dag Sletmo. Han er en av Intrafish sine faste gjesteskribenter. De øvrige er: økonomiprofessor Bård Misund, , oppdretter Sondre Eide, ulike bidragsytere fra Sjømat Norge, advokat Halfdan Mellbye i advokatfirmaet Sands., styreleder i Salmar Aker Ocean, Atle Eide og ulike bidragsytere fra Havforskningsinstituttet.

Skal man få til en positiv teknologiutvikling er det viktig at utviklingen støttes også ved forvaltningens behandling av enkeltsaker.

Havbruksnæringen har hatt gode resultater lenge samtidig som oppdrettsvirksomheten har klare utfordringer knyttet til blant annet miljø, dyrevelferd og sykdomshåndtering. Dette medfører at næringen har stor vilje til å investere i utviklingen av ny teknologi. Det har vi for eksempel sett ut fra søknadsmassen til de grønne akvakulturtillatelsene i 2013 og den enorme interessen for utviklingstillatelser de senere årene. Resultatet er at enkelte store utviklingsprosjekter har blitt realisert.