Skrevet av driftsleder og styremedlem i landbasertselskapet Columbi Salmon, Ivar Refsnes.
Kunnskapen om bærekraftig og innovativ produksjon av sjømat er en betydelig ressurs som kan åpne nye vekstmuligheter for norsk oppdrettsnæring.
Norsk havbruksnæring er på mange måter en drøm. Den ble etablert av idealister, realister og pragmatikere for 50 år siden og har siden vokst til å bli en svært levedyktig industri som sørger for lys i hus og hytter langs kysten.
Kystsamfunnet har vært viktig i Norge gjennom de siste 10.000 årene og vil spille en vesentlig rolle også i tiden som kommer. Fra gammelt av var havet vår viktigste næringskilde og sikret levedyktige lokalsamfunn. Sjøen var også vår viktigste transportvei, den bandt lokalsamfunn sammen og åpnet for alt fra internasjonal handel til ekspansiv politikk. Slik vi drev med i vikingtiden, når Rollo etablerte seg i Frankrike og kongen av Jorvik het Eirik.
Kollektiv kunnskap
Historien tenderer til å gjenta seg er det mange smarte sjeler som sier. Og skraper man under overflaten er det flere paralleller å dra og lærdommer å trekke. Da, som nå var det en utfartstrang som stammet fra ny teknologi (nye skip og navigeringsteknikker) og begrensninger på attraktivt areal her hjemme. Dette gir muligheter og representerer en stor utfordring for den næringen vi aller er så glad i.
Vår tanke er at vi utnytter den kollektive kunnskap som har vært generert gjennom to generasjoner med optimalisering når det gjelder oppdrett i sjø til å videreutvikle næringen tett på konsument. Det blir meg fortalt at vi de neste 30 år skal produsere like mye mat som de foregående 80.000 år. Det er åpenbart at vi har en rolle å spille i dette. Nye kommunikasjonsroller og trafikkmønstre gjør at vi ikke lenger bare har ett ansvar overfor lokalsamfunn. Oppdrettsnæringen besitter en unik innsikt i hvordan man kan produsere svært næringsrik mat på en rimelig og effektiv måte. Ny teknologi gjør at verden nå er vår arena.
I mine øyne skylder vi den innsats lagt ned av pionerer, å sørge for at denne utviklingen blir en del av fremtidens matproduksjonsplattform. Vi må ta kontroll fra starten for ikke å løpe risikoen at dette får vokse frem som en parallell industri som leverer ett tilsvarende produkt som det vi henter opp her på Trøndelagskysten. Da er jeg redd vi mister litt kontroll over sluttproduktet som vi er så glad i.
Framtidens måte å produsere på
Sammen med dyktige folk i Columbi Salmon ønsker vi å være med å bygge opp EU’s ledende bærekraftsfokuserte sjømatselskap. Vi har alle forutsetninger for å la historien gjenta seg. Mangel på vekstmuligheter i Norge og ny teknologi har åpnet ett nytt marked. Det vil kreve at vi angriper dette med ydmykhet, erfaring og nysgjerrighet. Vi ønsker også å åpne for kolleger og likesinnede som ønsker å sørge for at Norge også i fremtiden vil være en garantist for kvaliteten på oppdrettet laks.
I 2024 planlegger vi å være i posisjon til å levere pre-rigor fisk til prosessering i Frankrike, verdens tredje største laksemarked. Vi kommer til å produsere 10 kilo menneskemat fra hvert kilo fôr vi gir laksen når vi inkluderer aquaponics elementet av produksjonen vår. Dette blir fremtidens måte å produsere fisk nær konsument.
Jeg tror det norske laksemarkedet vil være bra i overskuelig fremtid. Vi har en unik natur. Men det er endring foran oss. Bærekraftsfokuset kommer bare til å tilta. La oss gjøre det til en mulighet. La oss utnytte kunnskapen som ligger i vår næring. La oss holde kontroll over den næringen vi alle er så stolt av.
Det er ingen grunn til å tro at ikke den norske oppdrettsnæringen skal kunne være i førersetet når det gjelder utviklingen av lakseproduksjon utenfor våre egne landegrenser. Og er det noe den norske kystbefolkningen er kjent for så er det omstillingsevne.
