Oppdrettsselskapet Mowi har i utgangspunktet fått lov til å drive oppdrett på Vega, ett av åtte verdensarvsområder i Norge. Selv om saken nå er anket på ny av Riksantikvaren, sier oppdrettsselskapet så sent som denne uken at de fremdeles har tro på at de skal drive godt oppdrett i Vega.
Vi er blant de første som heier laksenæringen frem, og mener bransjen må gis alle muligheter til å vokse videre. Oppdrett er fremtidens næring. Likevel går det an å ha to tanker i hodet samtidig. Å tillate næringsvirksomhet i et slikt verneområde er derfor helt unødvendig. Ville vi tillat vindmøller i Geirangerfjorden eller godshavn på Bryggen i Bergen?
Vegaøyan kom på UNESCOs verneliste i 2004. Skjærgården ble det første norske kulturlandskapet som oppnådde en slik status, og Vega fikk statusen fordi området viser hvordan generasjoner av fiskere og bønder har opprettholdt en bærekraftig levemåte i et værhardt område. Dessuten er driften med ærfugl i området helt unikt.
I 2016 fikk Mowi godkjennelse av Nordland fylkeskommune. Vedtaket ble raskt påklaget, både av Miljødirektoratet og Riksantikvaren. Striden har dermed versert i offentlige klageinstanser i flere år, og fortsetter nå. Det kan ende med at Mowi får sette ut fisk på lokaliteten.
Det kan virke som om hverken lokale myndigheter, eller for den del fiskeri- og miljømyndighetene har forstått viktigheten av å ta vare på slike verneverdige områder for ettertiden. Til er også overraskende at UNESCOs krav om en konsekvensutredning, ikke fikk større gehør. Vi undrer oss over hvorfor?
Det er viktig at oppdrettsnæringen får vokse. Den bør få tilgang på mer areal, for å sikre både næringsutvikling og nye arbeidsplasser. Oppdrett er blant de næringene som holder liv i kysten vår, men Norge har en så lang kyst at det burde være nok steder å drive oppdrett på. Å presse gjennom oppdrett i et slikt område, er ikke nødvendigvis til det beste for bransjen. Det er ialllefall ingen vinnersak i opinionen.
Et verdensarvsområde er valgt ut fordi det er svært viktig for ettertiden, og viser noe om historien vår. De andre områdene i Norge som har slik status er blant annet Bryggen i Bergen, Urnes stavkirke, Bergkunsten i Alta (1985), Røros bergstad, Rjukan og Circumferensen. Av kystområder er det Vega og det vestlandske fjordlandskapet Geirangerfjorden og Næryfjorden som har verdensarv-status.
I stedet for å presse igjennom planene, burde Mowi se verdien av at nasjonen Norge lar noen områder forbli urørte for ettertiden. I et slikt perspektiv er ti arbeidsplasser, som er det aktiviteten skaper, ubetydelig. Oppdrettsselskapet bør vise ansvarlighet og forståelse for vår kulturarv.
Vega, Geirangerfjorden, Bryggen i Bergen og de andre Unesco-områdene er plasser som Norge må skåne selv om landet skal bygges for fremtiden. Norge som nasjon bør også overfor omverdenen vise at vi tenker litt lenger enn kortsiktig økonomisk gevinst. I denne saken viser vi at egen kulturarv ikke blir prioritert. Det er dårlige signaler å gi.
