Eksportverdien av norsk sjømat har heller aldri vært høyere ved utgangen av tredje kvartal enn i år.
Tall fra Norges sjømatråd viser at det ble eksportert sjømat for 11,9 milliarder norske kroner i september, en økning på smått utrolige 39 prosent fra september i fjor. Aldri før har det vært eksportert sjømat for like store verdier i en enkeltmåned.
Dermed er det passende å sitere Tony Christie og hans «Sweet September» fra albumet «Ladies Man» (1979) hvor han synger «I will remember that September». Alt tyder på at etterspørselsveksten fortsetter fordi verden trenger mer sunne proteiner, samtidig som økt kjøpekraft gir flere muligheter til å velge sjømat.
For mange nordmenn ble september ekstra søt fordi regjeringen opphevet de aller fleste tiltakene for å hindre spredningen av koronaviruset. Siden de aller fleste i risikogruppen er vaksinert, blir koronaviruset sett på som en av flere luftveissykdommer med sesongvariasjoner. Globalt er pandemien imidlertid ikke over, fordi vaksinedekningen fortsatt er svært lav i mange land, særlig på det afrikanske kontinentet.
Krona
Ei svak krone fortsetter å stimulere eksportverdien av norsk sjømat. Sammenlignet med september i fjor, styrket krona seg med 5 prosent. Sammenlignet med perioden fra 2010 til 2020, er imidlertid krona fortsatt 15 prosent svakere enn snittet i tiårsperioden.
Fokuset på ESG har påvirket prisen på oljeselskapene i aksjemarkedet og aksjene prises som om oljeprisen skulle vært 30 amerikanske dollar fatet og ikke 80 amerikanske dollar fatet, noe av det samme er tilfellet for den norske krona.
USA
I USA var sysselsettingen i september lavere enn forventet på grunn av gode støtteordninger under pandemien. Ledigheten falt imidlertid og halvparten av bedriftene antyder at de vil ansette folk på rekordhøye lønnsnivåer.
Mangel på arbeidskraft er ikke bare en utfordring i USA. Storbritannia mangler for eksempel titusener av lastebilsjåfører for å kjøre drivstoff til pumpene. Totalt ble det eksportert sjømat for 660 millioner kroner fra Norge til USA i september, en vekst på 24 prosent fra september i fjor.
Laks
Veksten i lakseeksporten fortsetter drevet av et sterkt marked og rekordstor produksjon. Totalt ble det eksportert 156 000 tonn laks i september, en vekst på 22 prosent. Målt i verdi økte eksporten med 29 prosent. Tall fra Sjømat Norge viser en vekst i biomassen i sjø på 5 prosent per utgangen av august.
Den kraftige veksten i lakseeksporten medførte utfordringer for transporten og mange oppdrettere hadde utfordringer med tilgangen på og prisen på lastebiltransport i forrige måned.
Transporten har også fått mye oppmerksomhet i et miljøperspektiv etter at færøyske Hiddenfjord stanset all flyfrakt av miljøhensyn, fordi utslippene fordobles på slutten av produktets livssyklus, når laksen fraktes med fly til markedet.
Global tilbudsvekst ned
Kontali estimerer en vekst i norsk lakseproduksjon på 10 prosent i år, den største veksten siden 2012. Målt i mengde er det kun i 2012 at tilbudsveksten har vært større enn hva den vil bli i år.
Forklaringen er utsatt slakting i fjerde kvartal i fjor, vellykket satsing på storsmolt, samtidig som produsentene ligger nærmere MTB-grensen enn de har gjort siden nettopp 2012. Likeledes har slaktevekten økt og biologien til 2020-generasjonen er god.
Kombinasjonen av disse fem faktorene gjør at produksjonen øker kraftig. I det globale markedet profitterer Norge på at tilbudet fra Chile er forventet å falle med 15 prosent. Selv om den norske produksjonen øker med 10 prosent, er den globale tilbudsveksten estimert til bare fire prosent i år.
Pelagisk
Makrellsesongen nærmer seg slutten på et tidspunkt hvor den knapt hadde begynt i fjor. Det gir også utslag i eksportstatistikken. Hittil i år er det eksportert 250.000 tonn makrell med en verdi på 3,5 milliarder norske kroner, nesten en dobling fra samme tidspunkt i fjor i mengde.
De siste par ukene har førstehåndsprisen krabbet noe oppover på grunn av lavere landingsvolum, samtidig som det har vært levert mye stor makrell med god kvalitet. En annen driver for prisoppgangen er forventninger om lavere kvoter neste år, etter at kvoterådene fra ICES kom på den siste dagen i september.
Høstfisket etter Nvg-sild begynte i september. Hittil i år er det en økning i prisen på 14 prosent. Særlig har Nvg-prisene vært gode, fordi industrien har hatt inntekter fra både salg av filet, avskjær til mel og oljeproduksjon og rogn.
Det er særlig rognprisene som trekker oppover, samtidig som fiskemel- og -oljeprisene er høye i norske kroner og filetprisene høyere enn på samme tid i fjor. Rognprisene har vært gode fordi det ble produsert noe mindre lodderogn på Island i vinter, samtidig som den norske produksjonen av silderogn var noe lavere enn forventet i første halvår.
Hvitfisk
Torsken fortsetter reisen tilbake til en normalisert verden post korona. I oktober ble det eksportert torsk for 624 millioner kroner, det var en økning på 11 prosent. Eksportverdien i september var dermed identisk med september i 2019.
Det forteller at markedet er tilbake. Auksjonsprisene på fryst torsk de siste dagene har vært svært høye, også i et historisk perspektiv.
Seien har vært mindre påvirket av pandemien enn andre arter på grunn av prisnivået og holdbarheten. Totalt ble det eksportert sei for 271 millioner kroner i september, en økning på 28 prosent sammenlignet med september i fjor.
Fortsatt er det klippfiskbransjen som dominerer med 63 prosent av seieksporten. De største markedene for klippfisk av sei i forrige måned var Den dominikanske republikk, Kongo og Brasil.
Etterspørselen etter sjømat fortsetter å vokse i takt med at hverdagen gradvis normaliseres, det kommer derfor ikke som noen overraskelse av eksportverdien av norsk sjømat fortsatt øker. Veksten var imidlertid noe høyere enn forventet.
