Gjestekommentar

Skrevet av Astrid Elise Hasselberg og Jeppe Kolding, fra henholdsvis, Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen. Havforskningsinstituttet er en av IntraFish sine faste gjesteskribenter. De øvrige er: Dag Sletmo i DNB, Halfdan Mellbye fra advokatfirmaet Sands, Stine Akselsen i Sjømat Norge, Aino Olaisen i Nova Sea, Sondre Eide i Eide Fjordbruk, Øyvind Kråkås i Havbrukspartner, Ingrid A. Johnsen og Gro-Ingunn Hemre, begge fra Havforskingsinstituttet.

Mangel på mikronæringsstoffer som jern, sink og vitamin A er utbredt blant barn under fem år i lavinntektsland. For lavt inntak av disse næringsstoffene fører til en rekke negative helseeffekter inkludert svekket kognitiv funksjon og manglende fysisk utvikling. Mens berikning av kornprodukter og vitamintilskudd er mye brukte strategier for å sikre tilstrekkelig inntak av mikronæringsstoffer, innehar små fisk et uutnyttet potensial i denne sammenhengen.

Astrid Elise Hasselberg. Foto: Privat/HI

I Ghana er fisk den mest brukte animalske proteinkilden, og små fiskearter står for mesteparten av konsumet. I motsetning til store fiskearter hvor kun fileten spises, blir små fisk som ansjos og små ferskvannssild spist hele i Ghana og bidrar dermed med et bredt spekter av næringsstoffer. Havforskningsinstituttet sine analyser av røykte og tørkede små fiskearter fra Ghana bekrefter at også at prosessert fisk er rik på viktige næringsstoffer som vitaminer, mineraler og marine omega-3 fettsyrer.

Jeppe Kolding er professor ved Universitet i Bergen, med spesiale på småskalafiskerier i utviklingsland. Jeppe Kolding er professor ved Universitet i Bergen, med spesiale på småskalafiskerier i utviklingsland. Foto: Privat/HI

Kvinnene styrer på land

Ghanas fiskerinæring har lange tradisjoner og utgjør nesten trekvart million tonn fisk årlig. Fiskeriet er noenlunde likt fordelt mellom ferskvanns- og marine ressurser, og beskjeftiger over 3 millioner ghanesere. Småskalafiskeri dominerer sektoren, med rundt 30 000 delvis motoriserte kanoer (hvorav 12 000 marine) som høster over 90 prosent av Ghana sin årlige fangst.

Aktivitetene på land styres av kvinner, som foredler fangsten ved blant annet røyking og tørking, og distribuerer fisk til landets mange fiskemarkeder. Kjølefasiliteter er mangelvare i de fleste ghanesiske husholdninger, men bruk av ulike prosesseringsmetoder forlenger holdbarheten til små fiskearter opp til 6 måneder, selv når de oppbevares i romtemperatur.

Om forfatterne
  • Astrid Elise Hasselberg er Ph.d.-student ved Universitetet i Bergen med arbeidsplass på Havforskningsinstituttet. Hennes Ph.d. er en del av prosjektet «SmallFishFood: Towards innovative integration of fish in African food systems to improve nutrition».
  • Jeppe Kolding er professor ved Universitet i Bergen, med spesiale på småskalafiskerier i utviklingsland. Han har bodd i flere Afrikanske land, og jobbet i mer enn 25 utviklingsland over hele verden. Fra 1998 til 2000 arbeidet han ved Havforskningsinstituttet i tilknytning til EAF-Nansen prosjektet.

På denne måten blir små næringsrike fisk tilgjengelige i hele landet og tilgangen sikres ved å holde et lavt prisnivå. Samtidig styrker fiskerinæringen matsikkerheten i landet gjennom økt kjøpekraft som følger av fangst, prosessering og salg av fisk.

Store konkurrenter og skjult fangst

Småskalafiskeriet er en hjørnesten i Ghanas økonomi, men næringens bærekraftighet trues nå fra flere hold. Mens ferskvannsfiskeriet har hatt en jevn økning på 3,5 prosent årlig over hele Afrika, melder forskere i Ghana om et fall på over 40 prosent i fangst av små marine fiskearter siden 2000. Det er dog kjent at det foregår systematisk underrapportering av fangst. Småskalafiskeriet har åpen tilgang, noe som har ført til en drastisk økning i antall kanoer og fiskere i Ghana sin marine sektor. Dette har medført redusert individuell fangst og inntekt, som igjen har ført til økt bruk av ulovlige fiskemetoder som lysfiske, småmaskede garn og bruk av kjemikalier.

Mens småskalafiskeriet er mangfoldig og omfatter opp til 10 prosent av befolkningen, er det de få og store aktørene som anses som de største truslene for Ghanas marine ressurser. «Saiko» startet som en uformell byttehandel av bifangst og lokale varer til sjøs mellom industrielle trålere og lokale kanoer på 1970-tallet i Ghana. I senere tid har dette utviklet seg til en ulovlig storindustri hvor bunntrålere målbevisst fisker etter små pelagiske fiskearter, for så å selge dem til lokalbefolkningen. Enkelte småskala fiskere har derfor sluttet å ta med garn til sjøs, men møter trålere og fyller kanoene med frossen småfisk, for så å returnere til havn.

Tørket pygmesild på markedet i Accra, Ghana. Denne ferskvannsarten lever knapt ett år og formerer seg raskt med samme omsetningshastighet som zooplankton. Foto: Astrid Elise Hasselberg/Havforskningsinstituttet

Ifølge den engelske veldedighetsorganisasjonen «Environmental Justice Foundation» står «saiko» fisket for 100 000 tonn i urapportert fangst årlig. Dette utgjør nesten en tredjedel av det marine fisket og er med å forklare den rapporterte fangstreduksjonen i småskalafiskeriet. Videre anslås det at opptil 90 prosent av trålerne i Ghana eid av utenlandske firma under dekke av ghanesiske frontfirmaer. «Saiko» fisket fører dermed ikke bare til redusert fangst og inntekt for småskala fiskere, men også at salget fra ulovlige fiskeaktiviteter strømmer ut av landet.

Små fisk på agendaen

For å sikre bærekraftig og trygg bruk av små fiskearter blant lavinntektsgrupper må en rekke økonomiske, tekniske og sosiokulturelle utfordringer tas stilling til. Et steg i riktig retning vil være å fremheve viktigheten av små fisk og småskalafiskeri i globale fora, noe som allerede skjer i økende omfang.

Flere studier har nylig bekreftet at små og lokalt tilgjengelige fiskearter har et stort potensial til å bekjempe mikronæringsstoffmangler, og verdens «matpris» gikk i år til en dansk kollega som forsker på verdien av små fisk. Samtidig er sjømat lite synlig i FNs bærekraftsmål 2 (Utrydde sult) og 3 (God helse og livskvalitet). Småskalafiskeri er heller ikke nevnt som en viktig næring i bærekraftsmål 8 (Anstendig arbeid og økonomisk vekst), og de viktige ferskvannsfiskeriene er ikke nevnt i noen bærekraftsmål.

Fisk er den største ressursen av animalsk protein i verden, og små fisk fra småskalafiskerier er det mest rikholdige, miljøvennlige og sosialt rettferdige matproduksjonssystemet vi har. Matsystemet krever hverken tilførsel av gjødsel, vann eller bruk av land, men likevel er det ikke fremhevet i bærekraftsmål 13 (Stoppe klimaendringene).

Mellom 2021 og 2025 sammenfaller FNs tiår for ernæringstiltak men FNs tiår for havforskning. Dette er en unik mulighet for beslutningstakere å anerkjenne den viktige rollen små fisk og småskalafiskeri har for å oppnå bærekraftsmålene og å bedre matsikkerhet i Ghana, og andre lav- og mellominntektsland.