Hva skjedde da IntraFish-journalisten spiste landbasert laks til middag?

Jeg har skrevet om landbasert laks i flere år. Det vil si, jeg skriver for det meste om planer og byggeprosjekter – foreløpig er det lite laks som faktisk produseres på land. I Norge er så vidt jeg vet Fredrikstad Seafood den eneste kommersielle aktøren som slakter fisk.

Torsdag hadde jeg et privat ærend i Fredrikstad – motorsykkelen skulle hentes fra verksted. For å lette på samvittigheten for at jeg stikker ut i arbeidstiden, fant jeg ut at jeg skulle kjøpe litt laks fra selskapet som holder til på industriområdet Øra, og selger fisken som Øra-laks.

Det var lettere sagt enn gjort. Jeg var innom to Meny-butikker i Fredrikstad. Ingen av dem hadde den – og de unge ekspeditørene synes knapt å ha hørt om at det produseres laks i egen by. På fiskebutikken Gla'laksen på Amfi-senteret i nabobyen Sarpsborg fant jeg endelig det jeg lette etter. Kortreist laks fra Østfold, eller «Fersk lokal Øra-laks», som de skrev. Den kommer fra Fredrikstad Seafood.

– Den er veldig bra, og vi selger masse av den, kunne ekspeditøren opplyse. Prisen for fersk fillet var 269 kroner kiloen. Jeg ville gjerne ha noe å sammenligne med – men «vanlig oppdrettslaks» solgte de ikke på Gla'laksen. Det nærmeste jeg kom var ørret – så jeg kjørte videre.

På en Meny-butikk i Moss fikk jeg kjøpt fersk fillet av «oppdrettslaks» av ikke-spesifisert opprinnelse. Prisen var 239 kroner kiloen. Nå hadde jeg to sammenlignbare stykker, omtrent like store, og fra omtrent samme sted på fisken.

Enkelt tilberedt

Det er vel flere grunner til at jeg hverken er matblogger eller kokk. Tross korona-tid med konstant hjemmekontor og svært kort pendlervei, bruker jeg ikke veldig mye tid på kjøkkenet. Dagens meny ble ovnsbakt laks med brokkoli, hjemmelaget potetmos og en enkel salat.

For å få minst mulig smaksforurensning brukte jeg hverken krydder, saus, løk eller lignende – kun små mengder salt på fisken, og litt lettrømme ved siden av.

Synlige forskjeller

Da fiskestykkene kom på kjøkkenbenken var det tydelige forskjeller på de to. Den tradisjonelle laksen hadde langt mer fett – så mye at jeg skar bort noe og kastet det. Det var også noe forskjell på tykkelsen av fettet i marmoreringen – den var tynnest på den landbaserte.

Mens potetene kokte og laksen sto i ovnen, kom det også en noe tydeligere nyanseforskjell på fargen frem. Den tradisjonelle oppdrettslaksen ble mørkere. Om det skyldes fettet eller ikke, vet jeg ikke.

Hvem likte vi best?

Ungene på henholdsvis 8 og 11 år synes det var spennende med et «eksperiment».

– Men pappa, går det an å lage laks i Fredrikstad da, lurte Amanda (8) på.

Hun hadde spist middag hos en venn, og var stappmett. Likevel var det spennende å smake.

– Det er den til venstre.

– Å ja. Den var den beste, ble konklusjonen hennes.

Også Lukas (11) likte «den vanlige» best.

– Det er mer smak av den. Jeg synes den fra Fredrikstad var ganske tørr, sa han.

Hva med pappa?

Selv er jeg en enkel mann (39) fra Nord-Trøndelag, og ingen matsnobb. Om jeg får servert laks den ene dagen, og ørret den andre dagen, klarer jeg nok ikke å si hvem som er hvem. Det samme gjelder Coca-Cola og Pepsi. Får jeg derimot servert dem side om side, kan jeg kjenne forskjell.

På den landbaserte laksen og den vanlige oppdrettslaksen var det en viss forskjell på smaken. Det var riktig som ungene sa – den landbaserte smake mindre, og var tørrere. Den hadde også noe fastere konsistens.

Igjen skyldes det nok at den landbaserte, i alle fall det stykket vi fikk, var magrere enn den vanlige oppdrettslaksen. Og selv om jeg hater å innrømme det – fett er godt!

Når det er sagt er det var det slett ingen vond smak av den landbaserte. Den mye omtalte muddersmaken merket jeg overhodet ikke noe til. Det var bare at den smake litt mindre.

Og familiens siste medlem?

Vi klarte ikke å spise opp alt, hverken av laks eller tilbehør. I stedet for å la alle restene stå i kjøleskapet å modne noen dager før de flyttes til søppelkassen, prøver vi å utnytte ressursene.

Familiens kjære katt Pi (alder ukjent) er vanligvis ikke glad i laks. Hun foretrekker mager hvitfisk (og avskyr feit hvitfisk som kveite). Spenningen var stor da vi satte frem to skåler til henne – en landbasert laks og en med vanlig oppdrettslaks.

Hun var dessverre ute og koste seg i godværet, men kom omsider inn. Hvilken skål ville hun velge?

Skuffelsen var stor da hun bare snudde ved matskålene – hun var visst ikke sulten akkurat nå.

En halvtime senere får vi med henne bort til matfatet igjen. Hun går først bort til den vanlige laksen – slikker i seg en del. Vi fører henne over til den landbaserte – hun sleiker to ganger, før hun stikker tilbake til den vanlige laksen.

Konklusjonen er klar: Vanlig oppdrettslaks – Landbasert: 4 – 0.

_________________________________________________________________________________________________________