Trond Håkon Schaug-Pettersen leder landbasertselskapet som er kanskje er kommet lengst i landet med produksjon av laks på land. Salmon Evolution gjorde sitt første store kommersielle uttak av fisk i november i fjor, og ambisjonene er store - også utenlands - og i flere verdensdeler.
Men ikke alle har like sterk tro på landbasert lakseoppdrett. Bak Salmon Evolution-sjefen på bildet over i saken henger en plakat for en undersøkelse fra rådgivingsselskapet PwC - det såkalte Sjømatbarometeret. Det viser at 68 prosent av de intervjuede sjømatlederne ikke har tro på landbasert oppdrett.
Rapporten ble presentert under North Atlantic Seafood Forum i Bergen nylig.
Utgitt av PwC annethvert år siden 2017
93 ledere innen sjømat og fiskeri i Norge er spurt i løpet av høsten 2022 om næringen.
Har som mål å vise tendenser og trender i bransjen.
Noen av hovedfunnene i årets utgave:
- 68 prosent mener landbaserte anlegg er et luftslott
- Næringen opplever økt politisk risiko
- I 2019 var det 90 prosent av fiskeriene som var MSC-sertifisert. I 2024 er tallet forventet å gå ned til 40 prosent.
- Fire av fem respondenter mener det norske rammeverket reduserer konkurransekraften i fiskerisektoren.
- 78 prosent innen akvakultur og 55 prosent innen fiskeri vet ikke hvordan de blir berørt av EUs taksonomi (et klassifiseringssystem som omfatter krav om offentliggjøring av om økonomiske aktiviteter er bærekraftige i henhold til definerte miljømål og krav).
Ett av spørsmålene PwC har stilt i deres Seafood Barometer 2023 er om investering i landbasert oppdrett av laks bare er håp og drømmer?
Blant de 93 lederne i sjømatnæringen som er spurt, svarer 68 prosent ja på dette spørsmålet.
– Hva tenker du om at såpass mange i undersøkelsen svarer at de ikke har tro på det du jobber med?
– Det er jo veldig mange prosjekter der ute som er på tegnebrettet eller planstadiet. Bare på Oslo Børs er det flere prosjekter som nå holder på å bygge, noen, inkludert oss, har produsert en stund og noen er i ferd med å skalere opp. Her er det absolutt ting på gang. Jeg tror 2023 blir et veldig spennende år for sektoren, svarer administrerende direktør Trond Håkon Schaug-Pettersen i Salmon Evolution og legger til:
– En ting er å få prosjektene opp og stå, men så er kanskje juryen fortsatt litt ute med tanke på valg av teknologi og konsept, altså hva som er den rette eller beste måten å gjøre det på. Det tror jeg man vil få litt svar på i år.
– Lønnsom drift i andre kvartal
Schaug-Pettersen opplever ikke skepsis mot produksjonsformen til Salmon Evolution, snarere tvert imot. Han sier selskapet blir møtt med positivitet og interesse.
– Problemet er vel mer hvordan man skal skape vekst i næringen, og da tror jeg landbasert definitivt er et av områdene som kan bidra med det, sier Salmon Evolution-sjefen.
Etter ett år med produksjon, og stadig oppnådde milepæler, mener han at man til slutt kommer til et skjæringspunkt der man vil få bredere aksept for at landbasert oppdrett faktisk fungerer.
– For vår del forventer vi lønnsom drift i andre kvartal, og at vi i slutten av tredje kvartal skal være oppe i marsjfart produksjonsmessig. Da er jo dette her på en måte fullt ut vist at man faktisk får det til, sier Schaug-Pettersen.
Schaug-Pettersen har, ikke overraskende, veldig stor tro på landbasert lakseoppdrett, men sier det også tar tid.
– Vi har holdt på i seks år, og nå er vi endelig der at vi tror vi kan klare å akselerere fremover. Mye av infrastrukturen og alt er bygget, men det tar tid og det er ikke noe «plug and play». Vi er veldig fornøyde med det vi har sett så langt, sier han.
Energikrevende industri
Bygge- og energikostnader blir trukket frem som utfordringer for landbasert oppdrett. I rapporten skriver PwC at energiforbruket i landbasert oppdrett er 11 til 28 ganger høyere enn ved konvensjonelt oppdrett i sjø avhengig av hvilken teknologi som blir brukt.
«Vi argumenter for å bruke sånne strømkrevende produksjonsmetoder i markeder der elektrisitet er en kontinuerlig mangelvare, ikke er et levedyktig alternativ. I stedet burde myndighetene fortsette å støtte industrien i å løse luseproblematikken, siden produksjon i åpen merd har vist seg å være mer effektiv og vist seg å være Norges konkurransefortrinn.», skriver rådgivingsselskapet.
Strøm er ikke et problem for Salmon Evolution i dag, sier Schaug-Pettersen, mye takket være lengre kontrakter og strømprisene i regionen. Anlegget deres på Indre Harøy har en hybridløsning mellom resirkulerende akvakultursystem (RAS) og gjennomstrømmingsanlegg.
– Vi har jobbet mye med å ha et mest mulig energieffektivt anlegg, men man bruker mer enn i sjøbasert oppdrett. Samtidig har man andre besparelser med tanke på lus, sier Schaug-Pettersen.
Først Norge, så utlandet
I rapporten skriver PwC at det er større vekst i planlagte landbasertanlegg i utlandet enn i Norge. I Sjømatbarometeret 2021 skrev PwC at det var planlagt landbasertproduksjon i Norge på 600.000 tonn, mens det i utlandet var over en million tonn. I 2023-rapporten skriver PwC at det i Norge har økt til 900.000 tonn, mens det i utlandet har kommet over 48 nye prosjekter og en økning i planlagt landbasertproduksjon i utlandet til 1,8 millioner tonn.
To spørsmål som reiser seg er om landbasert oppdrett kan overta for sjøbasert, og om landbasert oppdrett i utlandet, med nærhet til markedene, kan utfordre Norge sin posisjon.
– Man trenger sjøbasert oppdrett i all overskuelig fremtid. Utfordringen er å skape vekst, og da blir landbasert mer som et supplement for å tilføre det vekstmarkedet trenger. Vi begynner i Norge, for det er nå en gang slik at det er enklere å gjøre dette i Norge først, og så skal vi ut etter hvert, sier Schaug-Pettersen om fremtidsplanene.
– Tror absolutt landbasert er noe for fremtiden
Siri Tømmerås, kommersiell direktør landbasert i Akva Group, er ikke overrasket over andelen som ikke har tro på landbasert i PWCs Sjømatbarometer. Selskapet hun jobber i har en fot i begge produksjonsformer.
– Med mulighetene som landbasert gir, kan man komme tettere på markedene og dermed få et helt annet regnestykke. Jeg tror absolutt landbasert er noe for fremtiden. Vi trenger mer produksjon av sjømat, sier Tømmerås.
Hun legger likevel ikke skjul på at det er mye å lære og utfordringer å løse. Det ene handler om konseptutprøving, eller «proof of concept» på engelsk.
– Vi har lært masse, og kommer til å lære masse. Om ett til to år har vi flere prosjekter som vil ha kommet opp i biomasse, slik at det vil være et annet grunnlag for å ha troen på landbasert, sier Tømmerås.
Tømmerås sier at strøm er noe som nå blir diskutert tidligere i planleggingsfaser.
– Det er ikke nødvendigvis strømmengden som er problemet overalt, men det å ha stabil strøm.
Tømmerås tror mye av landbasert oppdrett vil komme andre steder enn i Norge.
– Vi får mange forespørsler om prosjekter fra andre deler av verden, sier Tømmerås.
I desember stoppet norske myndigheter muligheten for å søke om tillatelse til landbasert oppdrett.
– Det ble gjort for å rydde opp regelverket rundt hva som er oppdrett i sjø og oppdrett på land. Håpet er å få innført et nytt regelverk innen de seks månedene, og vi er noenlunde i rute. Vi må se og vurdere om landbasert stamfiskproduksjon kan være med for å dekke opp behovet, sa Yngve Torgersen, ekspedisjonssjef havbruksavdelingen i Næring- og fiskeridepartementet, til Intrafish i februar.
Les også
- Idrettskjendis investerer i landbasert oppdrett på Sørlandet
- Atle Eide kjøper aksjer for 7,5 millioner kroner
- Landbasertselskap får inn eks-Marine Harvest-topp, Atle Eide, Therese Log Bergjord og Aino Olaisen
- Det startet blant hjemmesnekrede merder og oljefat. Snart skal Jan-Emil Johannessen gi seg etter 30 år i næringen.