De siste årene har produksjon av større laks i landbaserte anlegg vokst frem. Samtidig har forskning på gassen Hydrogensulfid (H2S), som oppstår naturlig i anleggene, blitt stadig større. Men hva denne gassen gjør med fisken i seg selv har det vært lite kunnskap om tidligere. Nå har forskere hos matforskningsinstituttet Nofima kommet et steg nærmere et svar på det.
– Vi ser at laksen lever fint med lave nivå over tid, og at det er toppene som er problemet, sier Carlo C. Lazado i en pressemelding fra Nofima.
Han har ledet et forskningsprosjekt der de har utsatt laks for både kortvarig og langvarig H2S i vannet. Dette er en gass som oppstår som følge av forråtnelsesprosessen når det ikke er luft til stede.
Nese og skinn er følsomt
Funnene til forskingsgruppen til Lazado viser at nesen er det organet i laksen som reagerer sterkest på gassen under kronisk eksponering for H2S. Skinnen var det mest følsomme organet under korttidsforsøk, men minst følsom under langtidsforsøk.
– I nesen er det flere grupper av gener som reagerer på H2S enn i andre organer. Det var gener knyttet til stress, heling av skadet vev, og immunforsvar. Tidligere forskning vi har gjort, tyder på at genaktiviteten i nesens immunceller har noen likheter med hvordan immuncellene i menneskets nese reagerer på H2S, sier Lazado.
Over lang eksponering for gassen så de at laksen kan endre adferd. I tillegg til at det kunne oppstå synlige fargeforandringer i skinnet, spesielt nært hode. Den fisken som ble utsatt for høyeste nivået i testforsøkene (5 mg/l) over tid, var det fisk som døde.
– Vannmiljøet i RAS er dynamisk, så det vil alltid være noe H2S til stede. Kunnskapen vi har nå om hvordan nivåene på kort og lang sikt påvirker fiskens helse, gjør det mulig med risikovurdering i produksjonen, sier Lazado.
Oppstår under rensing
Hydrogensulfid har de siste årene blitt trukket frem som en årsak til akutt fiskedød ved landbasert oppdrett. Noe blant annet Salangfisk opplevde i 2019 da 600.000 smolt ble funnet død.
I oppdrettsanlegg på land lever laksen først i ferskvann til den blir smolt. Når den er smoltifisert, oppdrettes den videre i sjøvann. Når dette sjøvannet resirkuleres i et lukket anlegg på land, passerer vannet et biofilter hvor vannet renses. Men i biofiltret kan det hurtig dannes så mye H2S-gass at fisken dør.
