- Aldri før har verdien av norsk sjømateksport (alle arter) vært høyere i en mars måned enn i 2021.
- I årets tre første måneder eksporterte Norge sjømat for 27,7 milliarder kroner. Det er en verdinedgang på 3 prosent, eller 742 millioner kroner, sammenlignet med samme periode i fjor. Det er likevel historiens nest beste resultat i et første kvartal.
Norge solgte laks for 7,2 milliarder kroner i forrige måned. Forrige rekord lød på 6,8 milliarder, og den ble satt i desember 2019, ifølge analytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.
Men Norge satte ikke volumrekord. I forrige måned eksporterte Norge 126.000 tonn laks, målt i rund vekt (WFE). Rekorden ble satt i oktober i fjor med 138.000 tonn.
Sammenlignet med mars i fjor økte verdien av lakseeksporten med 1,3 milliarder kroner eller 22 prosent.
Med ørreten inkludert
Mars 2021 ble også rekord for eksport av norsk «laksefisk», det vil si laks pluss ørret. Den samlede verdien endte på 7,5 milliarder. Forrige rekord ble satt i desember 2019 med 7,2 milliarder sammenlagt.
Volumrekorden for laksefisk ble satt i oktober i fjor med 146.000 tonn ut av landet i løpet av én enkeltmåned.
Kiloprisen stabil
– Eksportrekorden nå i mars er gledelig av flere grunner, blant annet fordi kiloprisen på fersk hel i snitt holdt seg på samme nivå som i fjor, til tross for at volumet var så mye som 23 prosent høyere, sier Aandahl til IntraFish.
I mars var snittprisen for fersk hel laks kroner 62,57 per kilo. Det er bare 1 prosent ned på mars i fjor.
Prisrekorden på én enkeltmåned er kroner 75,53 og den ble satt i januar 2020 for fersk hel, men i den måneden var volumet ut av Norge bare 71.000 tonn.
I mars i år eksporterte Norge 85.000 tonn fersk hel laks, målt i produktvekt.
Fersk laks er den største kategorien.
Av all norsk lakseeksport i rund vekt i mars utgjorde fersk hel 75 prosent, mot 78 prosent i samme måned i fjor.
670 millioner «tapt»
– Verdirekorden i mars er oppsiktsvekkende fordi valutaen har styrket seg. Det betyr at man i praksis får betalt mindre for laksen i kroner. Gitt noen forutsetninger, viser våre beregninger at eksportverdien ville vært om lag 670 millioner kroner høyere i mars i år dersom kroneverdien hadde vært den samme som i mars i fjor, målt mot euro og dollar som er de største valutaene vi handler i, sier Aandahl.
Målt i euro var snittprisen for mars opp 10 prosent til 6,17.
Målt i dollar var snittprisen for mars opp 18 prosent til 7,34.
Korona, fall og akselerering
Mars i fjor var spesiell. Det var i starten på koronapandemien, noe som ga seg utslag i stort prisfall. Fjoråret begynte eksepsjonelt bra med en rekordhøg pris i januar på kroner 75,53.
– Deretter falt kiloprisen jevnt og trutt til april, men valutautviklingen bremset fallet. I juni i fjor var prisen høyere enn i juni året før. Ting begynte å normalisere seg. Men det ble nytt fall fra feriemåneden juli. Den fallende pristrenden varte til desember, sier Aandahl.
Da sluttet kiloprisen å falle. Den holdt seg inn i januar og begynte å stige i februar inntil den akselererte i mars.
– Og vi skal merke oss at både kilopris og volumer gikk opp omtrent samtidig. I denne bransjen liker vi kombinasjonen av økt etterspørsel og stigende priser, sier analytikeren.
Volumet ut av Norge var høgt i desember og har nå steget fire måneder på rad.
Volum opp, pris ned
I første kvartal økte eksporten med 18 prosent sammenliknet med samme periode i fjor og endte på drøyt 297.000 tonn rund vekt.
Det ga norske lakseprodusenter og eksportører 18 milliarder kroner i kassen. Det er 4 prosent eller 704 millioner kroner mindre enn i første kvartal i fjor.
Snittprisen for fersk hel laks falt fra 69 kroner til 54,43 kroner per kilo i kvartalet.
– Dette har sammenheng med det ekstremt sterke prisnivået i starten på første kvartal i fjor. I år har trenden gått i motsatt retning. Prisene i år startet på et lavt nivå for så å begynne å klatre, sier Aandahl.
Økt volum og endret marked
Produksjonen gikk godt i høst. Varme sjøtemperaturer ga rask vekst i mærene. Økt bruk av storsmolt har gjort at omløpshastigheten har økt: Mer fisk blir produsert på kortere tid.
– Men koronaåret hav vært veldig turbulent. Samtidig har vi klart å overføre konsum fra restaurant til detaljhandel. Restaurantmarkedet globalt er fortsatt stengt ned eller har redusert omsetning de fleste steder, men markedene har innordnet seg pandemien, og forbrukerne kjøper nå heller laks i dagligvare, sier Aandahl.
Sterk vekst i bearbeidet
I mars i år gikk eksporten av den nest største laksekategorien, fersk kjølt filet, opp med 61 prosent sammenliknet med samme måned i fjor, og endte på drøyt 12.500 tonn produktvekt.
Frossen filet gikk opp med 27 prosent i mars til nesten 5.600 tonn produktvekt.
– Her har vi sett en trend under pandemien. Norge eksporterer stadig mer bearbeidet vare, men likevel utgjorde den ikke med enn 23 prosent av totaleksporten i mars, målt i rund vekt. Det er ennå langt å gå før vi slutter å være en råvareleverandør til verdensmarkedet, men trenden liker vi, sier Aandahl.
Kvartalstallene
I løpet av første kvartal i år var eksporten av fersk kjølt filet opp 32 prosent på samme periode i fjor til 30.000 tonn produktvekt.
Sammenliknet med 2019 var eksporten av fersk kjølt filet opp 57 prosent i første kvartal.
Eksporten av frossen filet var opp 43 prosent på første kvartal i fjor til 16.000 tonn produktvekt. Sammenliknet med samme periode i 2019 var eksporten opp 59 prosent.
Full guff i Asia
Volumeksporten økte til de fleste i regioner i mars, men Asia skiller seg ut.
– Vi ser et taktskifte. Asia kjøpte lite laks i mars i fjor på grunn av pandemien. Noen myndigheter advarte til og med mot å spise rå mat, og Asia er i stor grad et rå-marked i motsetning til Europa som er et ferskmarked, der man steiker eller koker fisken. Mars i fjor var preget av nedstengninger. Turistene forsvant fra Asia, og fraktkostnadene økte. Men i enkelte markeder, som blant annet Thailand, er det satt i gang offentlige programmer for å støtte restaurantbransjen. Dette bidrar til å løfte konsumet av laks. Restaurantene åpner igjen til tross for at turistene uteblir, sier Aandahl.
I mars økte den norske lakseeksporten til Asia med 40 prosent i volum og endte på 24.000 tonn rund vekt.
– Vi får drahjelp av svekket konkurranse fra Chile, særlig i Israel og Kina, påpeker analytikeren.
Spesielt kvartal
Men for kvartalet under ett var Asia-eksporten ned 7 prosent i volum.
– Det skyldtes at januar i år var svak sammenliknet med en eksepsjonelt god januar i fjor. Kina stengte ned ved inngangen til februar. Men nå driver Asia opp eksporten igjen, sier Aandahl.
I mars i år tok Asia 19 prosent av norsk lakseeksport og det er 2 prosentpoeng opp på samme måned i fjor.
Hovedmarkedet
Norges tradisjonelle hovedmarked er EU som i mars tok 66 prosent av lakseeksporten, som er presis samme markedsandel som i samme måned i fjor.
Veksten på EU (eksklusiv Storbritannia) var 29 prosent i mars og endte på 83.000 tonn rund vekt.
Det er de store konsumentlandene som drar lasset. I fjor stengte Italia og Frankrike ned i mars. I år er veksten på Italia fordoblet i mars, og Frankrike er 51 prosent opp, ifølge Sjømatrådets tall.
Polen er opp 40 prosent på mars i fjor til 20.000 tonn rund laks. Landet er Norges suverent største enkeltmarked av alle fordi polakkene videreforedler for videre eksport, særlig til Tyskland og Italia.
Brexit-effekten
Eksporten til Storbritannia falt imidlertid med 19 prosent på mars i fjor til 5.700 tonn rund vekt.
– Årsaken er at britenes egenforsyning er opp, blant annet som følge av økt produksjon. Stikkordet er brexit. Vi har derfor også mindre transitt gjennom Storbritannia, sier Aandahl.
–
Tabellen rangerer Norges 20 største laksemarkeder (av rundt 100) i mars 2021, etter tonn, omregnet til rund vekt (WFE).
| * | * | 2020 | 2021 | Endring |
| * | Totalt | 97 702 | 126 008 | 29 % |
| 1 | Polen | 14 362 | 20 134 | 40 % |
| 2 | Frankrike | 7 866 | 11 846 | 51 % |
| 3 | Danmark | 8 194 | 9 303 | 14 % |
| 4 | Nederland | 5 790 | 8 315 | 44 % |
| 5 | Spania | 6 626 | 8 070 | 22 % |
| 6 | USA | 5 714 | 7 574 | 33 % |
| 7 | Italia | 3 046 | 6 023 | 98 % |
| 8 | Storbritannia | 7 028 | 5 707 | -19 % |
| 9 | Tyskland | 3 670 | 4 918 | 34 % |
| 10 | Japan | 3 758 | 4 409 | 17 % |
| 11 | Sverige | 4 272 | 4 253 | 0 % |
| 12 | Sør-Korea | 2 869 | 4 177 | 46 % |
| 13 | Kina | 1 731 | 3 257 | 88 % |
| 14 | Litauen | 4 100 | 2 939 | -28 % |
| 15 | Finland | 2 384 | 2 626 | 10 % |
| 16 | Israel | 1 961 | 2 432 | 24 % |
| 17 | Ukraina | 1 245 | 2 339 | 88 % |
| 18 | Thailand | 769 | 2 185 | 184 % |
| 19 | Taiwan | 1 388 | 1 885 | 36 % |
| 20 | Hongkong SAR | 1 351 | 1 390 | 3 % |
Kilde: Norges sjømatråd
