Under Sjømatdagene på Hell tegner Johannessen fra Pareto Securuties og Egeness fra Nordea et positivt markedsbilde.

– Det ser ut til å bli et veldig bra år, selv om det er krig og elendighet og økte kostnader, sa Johannesen om lakseprisene.

Han ser særlig på tilbudssiden.

Tilbudsveksten av laks har historisk vært svingende, og på høye nivåer. Næringen er blitt veldig tilpasningsdyktig. De siste årene har det vært mer begrenset vekst i tilbudet. I årene fremover tror vi på enda lavere tilbudsvekst, og at prisene skal styrke seg igjen. Det er vanskelig å se noe særlig vekst i laks og ørret fra noen av de store produksjonslandene, sa han.

Også etterspørselen er sterk. Begrenset vekst i utbudet kombinert med sterke etterspørsel gir høye priser.

– Vi tror at lakseprisene kommer til å holde seg på et høyt nivå.

Johannessen tror at slaktingen av laks globalt blir mer eller mindre uendret fra 2021.

– I Chile har det hatt problemer med alger, og hadde lavt utsett av smolt under pandemien. Andre land har slitt med biologiske problemer i slutten av 2021, sa han.

For 2023 estimerer han en økning i slaktingen på rundt 5 prosent globalt.

Kostnader på 50 kroner?

Johannessen i Pareto anslår at produksjonskostnadene på laks i Norge var i snitt 45 kroner kiloen i 2021. I år venter han at det kan bli nærmere 50 kroner kiloen.

– Og den kan komme videre opp i 2023. Samtidig ser vi at lakseprisene stiger enda mer.

I snitt venter han at norske lakseprodusenter vil få en driftsmargin på rundt 19 kroner kiloen i år.

– Det er generelt økte matvarepriser i hele verden. Spesielt rødt kjøtt er blitt mye dyrere inn i 2021, noe som fortsetter i 2022. Det støtter opp om laksepriser. Om matvareprisene generelt blir veldig høye, og folk begynner å kjøpe billigere mat, er laksen en relativt dyr protein som kan bli erstattet av svin og kylling. Men vi er ikke der ennå, avsluttet han.

Høye og stigende torskepriser

Finn-Arne Egeness fra Ålesund er Nordeas ekspert på hvitfiksmarkedet.

– Det er fortsatt god etterspørsel av torsk. Vi tror at den viktigste forklaringen er den stadige produktutviklingen av torsk, sa han under sitt foredrag.

Han viste til at det på 90-tallet i praksis kun var to produkter som sto for all norsk torskeeksport: Fryst filet og klippfisk.

Tror på videre oppgang i torskeprisene: Finn-Arne Eggenes i Nordea Foto: Anders Furuset

– De siste årene, etter rekordkvoten i 2013, har vi sett en betydelig produktutvikling i torsk, noe vi tror har vært med å løfte eksportverdien betraktelig, sa han. Mer salg av biprodukt har også økt førstehåndsverdien, mener han.

Pandemi

Egeness viste til at torskeprisen fikk seg en knekk under koronapandemien.

– Torskeprisen hadde en brutal nedgang i 2020. Torsken er dyrere enn andre hvitfiskprodukter, og mye ble solgt til hoteller, restauranter og catering som hadde det tøft under nedstengningen. Nå som verden er i ferd med å åpne opp igjen, ser vi en høyere prisoppgang.

Han tror også at en forventet nedgang i norske torskekvoter i 2023 allerede er priset inn i markedet.

– Vi venter rekordhøye fangstinntekter i 2022, og vi venter rekordhøye priser i 2023. Den dramatiske nedgangen i kvotene neste år kommer til å løfte prisene.

En usikkerhet i markedet er om det blir bortfall av russisk fisk. Det kan øke prisene enda mer.

– Men prisoppgang på torsk er også nødvendig når drivstoffprisene og andre kostnader for fiskeflåten øker, sa Egeness.