Med en eksport på 172 milliarder kroner vil 2023 gå inn i historiens som tidenes sjømatår. Likevel er ikke alt rosenrødt, for bak jubeltallene viser realitetene at fjorårets rekordtall primært er drevet av historisk svak norsk krone – og dessverre av et fallende eksportvolum. Uten offensive vekstgrep, vil derfor mageplasket bli hardt den dagen kronekursen normaliseres.
Til tross for dette, fortjener norsk sjømatnæring ros for arbeidet de har gjort i 2023. Aldri tidligere har eksportverdiene vært så store som i fjor. Den har steget med hele 14 prosent, primært drevet av laksen. Oppdrettslaks og ørret står for hele 75 prosent av totalverdiene. Det viser hvor viktig havbruk er blitt – både for bransjen og hele Norge.
Det er likevel et stort problem at volumtallene peker feil vei. Det ble eksportert to prosent mindre laks i fjor enn i 2022. Også torskevolumene har gått ned, helt i tråd med kvotenedgangen på 20 prosent det siste året. Denne trenden vil dessverre fortsette i år.
Norsk sjømatnæring fortjener ros for arbeidet de har gjort i 2023
Forskjellen mellom de to oppdrettsartene torsk og laks er at det framover tas langt mer offensive grep i torskeoppdrett. Alle vekstinitiativ for laksebransjen har stoppet opp. Satsingen på torskeoppdrett vil på sikt også kompensere for fallende villfisk-kvoter, men det vil likevel gå noen år før volumene blir så store at det virkelig monner. I høst har vi likevel sett en svært positiv utvikling for torskeoppdrett.
Dessverre har ikke dagens regjering brukt de siste to årene til å videreutvikle havbruksnæringen. Det vil heller ikke skje de store endringene framover. I påvente av en ny havbruksmelding vil all utvikling stoppe opp, og skal nye rekorder oppnås i 2024 må det nok en gang skje på grunn av økte priser og svak valuta. Det bør være et tankekors for de styrende myndigheter.
I kjølvannet av dette er det likevel viktig å rose den jobben Norges sjømatråd gjør. Deres innsats har vært helt avgjørende for at vi har oppnådd fjorårets rekorder. I en fortsatt urolig verden med høy inflasjon og prisvekst vil markedsføringsarbeidet framover bli desto viktigere. Dette bør kritikerne av ordningen ta innover seg. Vi tror nemlig få norske lakse- og sildeselskaper hadde hatt muskler nok til å gjøre denne jobben på egen hånd.
Nå må etter hvert tas offensive politiske grep som også sikrer vekst i mengde fisk som eksporteres. Samtidig må det tas tøffere grep for å sikre økt bærekraft og lavere miljøavtrykk. Det er helt nødvendig skal næringen vokse og utvikle seg. Det vil også bidra til at sjømatbransjen blir enda viktigere for Norge i det grønne skiftet.
