Professor Frode Nilssen ved Handelshøgskolen ved Nord universitet i Bodø har regnet på ekstra brexit-kostnader.

Han baserer regnestykket på en modell som lå til grunn for en rapport fra 2016: «Konsekvenser for handelen med norsk sjømat ved innføring av midlertidig nasjonal grensekontroll i Schengen-området». Den ble utarbeidet av han sjøl sammen med prodekan Terje Mathisen og professorene Christel Elvestad og Gisle Solvoll, alle fra Handelshøgskolen Nord.

Tre scenarioer

Han har oppdatert tallgrunnlaget til snittet av kroneverdien for 2020.

Han tenker seg tre scenarioer, det første med ventetid på én time, det andre med ventetid på tre timer og det tredje med fem timer.

Han har regnet på de viktigste produkt-kategoriene for rødfisk (laks og ørret), pelagisk (sild og makrell) og kvitfisk (torsk og hyse).

Den samlede eksportverdien var knappe 5 milliarder kroner til Storbritannia for disse kategoriene i fjor.

Estimatene

Estimatet for ekstra ventetidskostnader ser da slik ut:

* Scenario 1 Scenario 2 Scenario 3
Laks 64 188 320
Kvitfisk 20 57 95
Pelagisk 1 3 6
Sum 79 233 397

Summene er oppgitt i millioner kroner og avrundet til nærmeste million. En mer detaljert tabell finner du nederst i artikkelen.

Verdien av hovedkategoriene av lakseeksporten var drøyt 4 milliarder kroner til Storbritannia i fjor.

Verdien av hovedkategoriene av kvitfisk var rundt 1,2 milliarder kroner.

Eksportverdien av sild og makrell til Storbritannia var «bare» knappe 110 millioner kroner.

Utregningsmåten

Hvert vogntog tar 20 tonn sjømat.

– Driftskostnader i modellen er satt til 250 kroner per time for de tre ulike scenarioene. Summen inkluderer lønn til sjåfør, drivstoff og ulike gebyrer, sier han til IntraFish.

Nilssen mener tallet er «lavt» siden Vegvesenet i 2014 beregnet tidskostnaden for norske tunge kjøretøyer til 665 kroner per time. Nilssen holder seg imidlertid til lav sats fordi bilen står stille mens den venter og bruker vesentlig mindre drivstoff enn under kjøring, sjøl om motoren går for å holde kjøleanlegget i konstant drift.

Verdiforringelse

Estimert verdiforringelse av lasta er estimert til 20 til 25 prosent per 48 timers forsinkelse. Det gir en faktor på en halv prosent per time. Modellen opererer med konstant time-faktor.

– Her må jeg innrømme stor usikkerhet. Verdiforringelsen øker når vogntoget blir stående og vente over lengre tid dersom kjøleaggregatet slås av, eller temperaturen justeres. Fersk kjølt sjømat er meget sensitiv for økte temperaturer og får betydelig kvalitetsforringelse ved bare én enkelt grads økning i temperaturen, sier professoren.

Forutsetningen

Forutsetningen for beregningene er at det foretas kontroller ved grensepasseringen til Storbritannia, enten med trailer eller med båt. Ettersom det ikke foreligger en veterinæravtale mellom Norge og Storbritannia –- lik den som er en del av EØS-avtalen -– er regimet at det legges opp til tilfeldig kontroll av rundt 20 prosent av skipningene.

Professor Frode Nilssen ved Handelshøgskolen ved Nord universitet i Bodø. Foto: Bent-Are Jensen

– Dette gir i utgangspunktet en mulig merkostnad opp mot 46 millioner kroner, ved 20 prosent prøvetakingsregime med opptil 24 timers forsinkelse på grensen for sjømateksporten. Men dagens status er at Storbritannia mangler kapasitet til å ta unna trafikken knyttet til importen. De mangler både infrastruktur og personell. Derfor er det sannsynlig at en stor del av den norske sjømateksporten vil kunne påregne ekstra ventekostnader, sier Nilssen.

Han tror dette på sikt vil gå seg til, men at det fortsatt er usikkert hvor lang tid dette vil kunne ta.

Tar tid

– Det tar tid å bygge opp effektive grensekontroller. Britene har for eksempel ennå ikke tilstrekkelig med kvalifisert personale, sier han.

Spennet i de anslåtte tidskostnadene, scenarioene, er stort.

– Det er et viktig poeng, fordi det illustrerer den store betydning tidskostnader har for transporten. Samtidig indikerer spennet usikkerhet for transportene til Storbritannia, sier han.

* Verdi (mill. kr) Scenario 1 Scenario 2 Scenario 3
Sjømat totalt 5572 89,152 261,884 445,76
Laks 4002 64,032 188,094 320,16
Torsk 651 10,416 30,597 52,08
Hyse 561 8,976 26,367 44,88
Sild 29 0,464 1,363 2,32
Makrell 78 1,248 3,666 6,24
Sei 11 0,176 0,517 0,88
Ørret 46 0,736 2,162 3,68
Lange 1 0,016 0,047 0,08
Brosme 15 0,24 0,705 1,2
Uer 1 0,016 0,047 0,08
Kveite 23 0,368 1,081 1,84
Annen fisk 33 0,528 1,551 2,64
Andre skalldyr/bløtdyr 121 1,936 5,687 9,68