Onsdag ettermiddag ble det kjent at de norske sjømatgigantene Mowi, Lerøy, Grieg, Ocean Quality, Cermaq og Salmar, hadde inngått et forlik på 820 millioner kroner.

Tyst om fordelingen

Bakgrunnen er et gruppesøksmål i USA med påstand om konkurransebegrensende adferd. Oppdretterne avviser at det er grunnlag for påstandene.

– Sett hen til at kostnadene knyttet til rettstvister i USA er vesentlige, kombinert med tidslinjen for en slik rettstvist og behovet for å involvere omfattende interne ressurser, har SalMar ASA likevel godtatt et forlik av rent kommersielle grunner. Forliket representerer ingen innrømmelse av ansvar eller skyld, skriver Salmar i sin børsmelding.

Gustav Witzøe forteller at partene har blitt enige om å ikke gå ut med hvordan forliket fordeler seg, eksempelvis hvor mye av de 820 millionene Salmar må ut med. Foto: David Engmo

Overfor Intrafish opplyser Salmar-eier Gustav Witzøe at gruppen har blitt enige om å ikke offentliggjøre hvor mye selskapene må punge ut hver. I en SMS opplyser samfunnskontakt Krister Hoaas i Lerøy Seafood at han ikke har noen ytterligere kommentar. De andre selskapene har ikke besvart Intrafish sine henvendelser fredag.

Samfunnskontakt i Lerøy, Krister Hoaas. Foto: Marthe Njåstad

Faller på børs

Hovedindeksen ved Oslo Børs var klokken 09.13 fredag opp 1,1 prosent, mens aksjene til lakseselskapene involvert i forliket faller. Da var status:

  • Grieg Seafood - ned 2,4 prosent.
  • Lerøy Seafood Group - ned 1,1 prosent.
  • Salmar - ned 0,5 prosent.
  • Mowi - ned 1,6 prosent.

– Forbrukermakten blir kanskje tatt vel langt

Hogne Tyssøy er tidligere aksjeforvalter, og er nå investor. Han forteller at det kan være en viss sammenheng mellom forliket og dagens kursfall.

– Forliket omfatter bare deler av det komplette sakskomplekset. Det foregår også prosesser i Europa, og andre kan bli «inspirert» av advokater som vil kjøre prosesser for å riste mer penger ut av lakseprodusenten, forteller han.

Han forteller at i USA er det en egen sport å saksøke bedriftene på vegne av kunder, og få fremprovosert en eller annen type erstatning.

– Jeg har veldig stor tiltro for at bedriftene ikke har gjort noe galt, men i USA skal en nesten ikke så mye som oppholde seg i samme rom før en blir utsatt for slike angrep, sier han.

– Forbrukermakten blir kanskje tatt vel langt, følger han opp.

Gruppesøksmål

Oppdretterne ble saksøkt i 2019, og gruppesøksmålet ble startet av det amerikanske sjømatselskapet Euclid Fish Company og levert inn til en domstol i Florida.

Euclid hevdet i rettsdokumenter at konspirasjonen om prisfastsettingen inkluderer lakseoppdrettsselskaper som deler konkurransemessig sensitiv informasjon mellom seg og deltar i møter for å fastsette, øke, opprettholde eller stabilisere prisene.

Advokatene kan få opp til 30 prosent

I skjemaet selskapene som blir med må fylle ut står det hvordan advokatene blir betalt, og det blir presisert at man ikke må betale for å bli med. Gruppesøksmålsadvokatene får betalt fra fondet satt opp som følge av forliket, som i dette tilfellet er på omtrent 820 millioner norske kroner.

– Gruppesøksmålsadvokatenes honorarforespørsler vil ikke overstige 30 prosent av forlikssummen, heter det der.

30 prosent av fondet tilsvarer 246 millioner kroner. I tillegg må man trekke rett over 700.000 fra fondet som følge av administrasjonskostnader. Om maks sum blir hentet ut av advokatene sitter man igjen rett i overkant av 574 millioner til selskapene som har anklaget norske sjømataktører for å bedrive prisfiksing.