Kronekursen gir rekordverdier - i år vil eksportverdien nærme seg 175 milliarder kroner

Tall fra Norges sjømatråd viser at det ble eksportert sjømat for 16,7 milliarder norske kroner i november, en økning på 17 prosent fra november i fjor. Justert for valuta er veksten på cirka tre prosent. Hittil i år er det eksportert sjømat for 158 milliarder kroner, en økning på 15 prosent. Det betyr at vi allerede har slått rekorden fra i fjor på 151 milliarder. I år vil eksportverdien nærme seg 175 milliarder kroner. Næringen setter dermed som vanlig ny eksportrekord, når det ikke er kriser i markedet.

Rekorder må feires. Månedenes sangreferanse er derfor «Celebration» av det amerikanske bandet «Kool & The Gang». Referansen viser også til den kraftige eksportveksten til USA. I handelsstatistikken er USA vårt tredje største enkeltmarked, kun slått av Polen og Danmark, som primært er transitt- og foredlingsmarked for norsk sjømat inn til EU. Til tross for at det amerikanske markedet vokser mer enn snittet, er eksportverdien til eurosonen syv ganger høyere enn til USA.

Valuta

Sammenlignet med november i fjor har euroen styrket seg med 14 prosent mot norske kroner. Den svake kronen har en positiv effekt på eksportverdien, fordi inntektene øker når eksportørene veksler om betalingene i utenlandsk valuta til norske kroner. Selv om mange av kostnadene også er i utenlandsk valuta, enten direkte eller indirekte, er næringen netto valutapositiv. Det betyr at alt annet likt, så er en svak krone fordelaktig for sjømat.

Den svake kronen skaper imidlertid også utfordringer. Nesten halvparten av de ansatte i norsk fiskeindustri er utenlandske. Når kronen svekker seg, faller lønnen til mange av de ansatte i deres lokale valuta. Det vil kunne gjøre det vanskeligere å rekruttere utenlandske ansatte.

Laks og biologiske utfordringer

Laksen er igjen motoren i næringen. Totalt ble det eksportert laks for 11,7 milliarder kroner i november, en økning på 18 prosent sammenlignet med november i fjor. Lakseprisen økte med 14 prosent i norske kroner, identisk med kronesvekkelsen mot euro.

Målt i mengde rund vekt økte eksporten med tre prosent. Hittil i år er det imidlertid en nedgang i eksporten av laks på 1,4 prosent. Tall fra Kontali viser at den negative utviklingen i produksjonsvolumet fortsetter. Etter den rekordhøye produksjonen i 2021 på 1,53 millioner tonn, falt produksjonen med en prosent i fjor. Estimatene for i år er en produksjon på 1,5 millioner tonn, en nedgang på ytterligere en prosent fra i fjor, selv om smolt-utsette øker. Den negative utviklingen, samt lavere slaktevekt, illustrerer at flere av oppdretterne har biologiske utfordringer.

Klippfisk og fall i viktig marked

Klippfisk er den kanskje viktigste produktkategorien i norsk fiskerinæring, særlig for torsk og sei. Kategorien forsvarer høye råvarepriser, fordi mye av konsumet skjer i forbindelse med jul og påske, hvor forbrukerne typisk har høy betalingsvilje. Norges fire største klippfiskmarked er Portugal, Brasil, Den demokratiske republikken Kongo og Den dominikanske republikk.

I Portugal har fjerning av momsen på 6 prosent i butikk hatt en positiv effekt på konsumet. Hittil i år er det en nedgang i eksporten av klippfisk av torsk til Portugal med 15 prosent, mens kvotenedgangen for torsk er på 20 prosent. Dermed gjentar historien seg, med en større andel av torsken til produksjon av klippfisk når kvoten faller. Nedgangen i eksportvolumet av klippfisk torsk til Portugal i november var imidlertid dramatisk, med en nedgang på over 50 prosent, sammenlignet med november i fjor.

Samtidig som klippfiskvolumet til Portugal falt november, økte eksporten av saltfisk av torsk med 25 prosent og hittil i år har eksporten av saltet torsk til Portugal kun falt med 4 prosent. Det antyder at fryste utvannede produkter tar markedsandeler. Slike produkter selges som et bekvemmelig alternativ til norsk klippfisk med norsk saltfisk som en naturlig råvare.

For hvitfisksektoren er det positivt at torsk og hyse fanget innenfor 12 nautiske mil fra 62 grader og nordover fikk tilbake MSC-sertifiseringen i november. Det er særlig fordelaktig i vesteuropeiske markeder som Sverige, Tyskland og England.

Makrell og kolmule

Makrellen er sentral i kontantstrømmen i flere pelagiske fiskerier. De siste årene har prisen økt som følge av økt etterspørsel, særlig i asiatiske markeder. Ressurssituasjonen er mer krevende. Både fordi kyststatene i Nordøst-Atlanteren ikke blir enig om en bærekraftig fordeling av totalkvoten, og fordi fisket har vært mer utfordrende enn vanlig. Hittil i år er bare 86 prosent av den norske kvoten fisket, og tiden begynner å bli knapp for å kunne fiske mer før nyttår. Til tross for at ikke hele kvoten er fisket, setter makrellen ny rekord målt i førstehåndsverdi. I november ble det eksportert makrell for 1,1 milliarder norske kroner, med Sør-Korea, Kina og Japan som de største markedene. Over 70 prosent av makrellen ble solgt til Asia.

En annen art som setter ny rekord målt i førstehåndsverdi er kolmule. Fordi den primært går til produksjon av fiskemel og fiskeolje i Norge, kommer den ikke med i eksportstatistikken. Årsaken til de høye kolmuleprisene er det redusert fisket etter anchoveta i Sør-Amerika som følge av værfenomenet El Niño, en svak krone mot amerikanske dollar og sterk etterspørsel etter fiskemel og olje.

Norsk sjømat setter igjen ny eksportrekord i verdi. Veksten er i stor grad drevet av høyere priser. Selv om mye av veksten er valutadrevet, velger mange forbrukere bort norsk fisk når prisen blir for høy i lokal valuta. Derfor er det avgjørende at vi evner å øke eksportvolumet, og ikke bare eksportverdien fram mot 2030. Hittil i år er det en nedgang i eksportvolumet på fire prosent.