Norge eksporterte i 2021 drøyt 29.000 tonn laks direkte til Kina, målt i rund vekt (WFE). Nest beste år var 2019 med drøyt 26.000 tonn. Og på tredje plass kom 2020 med drøyt 19.000 tonn.
Målt i verdi var fjoråret altså et rekordår, mens 2019 kommer andre plass med knappe 1,6 milliarderkroner og på tredje plass år 2020, som så vidt bikket milliarden.
Sjømatrådets markedsbudsjett i Kina i 2021 og 2022 var og er på henholdsvis 16 og 17 millioner kroner, fordelt på bransjene laks, hvitfisk, pelagisk og skalldyr.
Direktør for markedsinnsikt og markedsadgang i Norges Sjømatråd, Tom-Jørgen Gangsø skriver i en epost til IntraFish at innretningen på markedsarbeidet varierer noe fra art til art, men generelt sett utfører Sjømatrådet markedsaktiviteter både i verdikjeden og mot forbruker.
– Som i andre markeder betyr det at vi i Kina jobber med messer, seminarer, PR-aktiviteter, sosiale medier og mot detaljhandel og restaurantsektor. Når vi tar beslutning om tilstedeværelse i et marked, hensyntar vi elementer som geografisk avstand, kulturelle forskjeller, innsiktsbehov, størrelse på marked og vekstpotensial. Dette er vurderinger som gjelder alle markeder, også Kina, skriver han.
Per i dag står Kina for 4 prosent av den norske sjømateksporten.
– Kina er verdens største sjømatmarked og har en voksende middelklasse der vi har sett økende interesse for norsk sjømat, legger han til.
Skrape etter tv-program
Norsk laksenæring har fått seg ei ny skrape i opinionen etter NRK Brennpunkt-dokumentaren om smugling av norsk laks inn i landet mens Kina hadde importrestriksjoner.
Ansvarlig redaktør for IntraFish/Fiskeirbladet, Øystein Hage, mener imidlertid at publikasjonene ikke er tilstrekkelig kreditert i dokumentaren som til en viss grad bygger på en artikkelserie som bransjemedia kjørte for noen år tilbake. Uenigheten består i hvor mye eller lite. Og så har debatten rast i våre spalter og i journalistenes egne fagorganer.
NRK melder at 17 personer har fått fra 10 til 14 års fengsel i Kina for smuglingen.
Økokrim har vært på banen og beskyldt sjømatbransjen for i stor grad å drive med snusk og fanteri, samtidig som de truer med å sette i gang etterforskning. Det har gjort administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge eitrende forbanna.
Han mener det er uetterrettelig å henge ut ei hel næring. Bransjeorganisasjonen har gjentatte ganger de siste årene bedt om økt innsats fra Økokrim for å luke ut useriøse og kriminelle aktører. Kriminalitet er konkurransevridende, miljøskadelig og skader næringas omdømme, sier han.
Faresignal
Smuglingen skjedde i perioden fra 2011 til 2018, mens kinesiske myndigheter straffet Norge for fredsprisen som i 2010 gikk til en fengslet regimekritiker, som seinere døde i fangenskap. Imens ble norsk laks smuglet inn i Kina via randstatene, særlig Vietnam.
IntraFish har stilt følgende spørsmål til administrerende direktør Renate Larsen i Norges sjømatråd:
– Når Sjømatrådet så eksportstatistikken som økte eksplosivt til Vietnam og andre land i regionen, burde det ikke da ringt ei bjelle? Burde dere ikke ha varslet Økokrim eller norske myndigheter?
– Norsk sjømat selges i mange regioner og i mange land, og Sjømatrådet har full åpenhet om eksporttallene. Dette gjelder naturligvis også for den historiske eksporten til Vietnam og Kina. Sjømatrådet legger til grunn at norske selskaper forholder seg til gjeldende lover og regler, svarer Gangsø i en epost på vegne av sin sjef.
20. størst i snitt
Siden 1999 har Kinas rangering på lista over Norges største laksemarkeder for direkte eksport variert mellom 34. og 15. plass, målt i volum. Snittet har ligget rundt 20. Verste år var 2016 og beste år 2019.
I 2021 kom Kina på 16. plass med et større volum enn noensinne. Også verdien av lakseeksporten var større enn i tidligere år.
Tabellen viser direkte eksport fra Norge, målt i tusen tonn rund vekt (WFE) og verdi i tusen kroner:
_ | Kina | _ |
År | Verdi 1000 NOK | Rund vekt i tonn |
1999 | 92 841 | 3 564 |
2000 | 127 050 | 3 758 |
2001 | 84 707 | 3 342 |
2002 | 61 533 | 2 766 |
2003 | 81 329 | 3 900 |
2004 | 114 492 | 5 347 |
2005 | 103 788 | 4 256 |
2006 | 147 778 | 5 284 |
2007 | 200 629 | 8 816 |
2008 | 199 976 | 7 789 |
2009 | 314 348 | 10 537 |
2010 | 497 235 | 13 722 |
2011 | 199 798 | 7 000 |
2012 | 382 006 | 13 792 |
2013 | 387 609 | 9 417 |
2014 | 445 008 | 11 349 |
2015 | 371 873 | 9 081 |
2016 | 201 218 | 3 120 |
2017 | 220 130 | 4 029 |
2018 | 825 289 | 13 383 |
2019 | 1 598 443 | 26 157 |
2020 | 1 063 860 | 19 177 |
2021 | 1 906 553 | 29 015 |
Kilde: Norges sjømatråd
Bølgende jevn vekst
I løpet av siste periode på 23 år var direkte eksport lavest i 2002 med under 2.800 tonn til en verdi av under 62 millioner kroner.
Norges sjømatråds eksportstatistikk viser relativt jevn, men bølgete vekst siden aller siste år i forrige årtusen. En midlertidig topp ble nådd i 2010, året da Nobelkomiteen yppet seg mot den nasjonen som kan bli størst og mektigst i verden.
Fredsprisen førte til straffetiltak, det vil si restriksjoner på direkte import av norsk laks, men ikke til stopp. Den forventede eksplosive vekst lot imidlertid vente på seg.
Den gang da
– Tenk på helheten. Kina vokser fram som nasjon. I dag utgjør middelklassen 160 millioner mennesker. Om fem år utgjør middelklassen 650 millioner mennesker, sa tidligere fiskeriutsending Åshild Nakken til IntraFish i januar 2010.
Hun hadde da store forhåpninger til en frihandelsavtale som ville redusere laksetollen fra 10 prosent til null. Chile hadde da allerede en slik avtale på plass.
I tillegg til tollen kom en moms på 13 prosent.
– Lavere avgifter kan gjøre norsk laks tilgjengelig for flere mennesker. Og tenk da på mulighetene etter hvert som noen hundre millioner innbyggere får økt kjøpekraft, sa Nakken.
Forhandlingene om en frihandelsavtale mellom Norge og Kina ble startet i 2008, men lagt på is etter fredsprisen, og startet opp på nytt igjen i 2017, men er ennå ikke i havn.
De tiltagende politiske spenningene mellom Kina og Vesten hjelper ikke på forhandlingsklimaet. Men likevel er Kina Norges største handelspartner i Asia, og én av Norges største globalt. Laks utgjør bare en del av varestrømmen, der Norge har solid handelsunderskudd, ifølge regjeringens nettsider.
Vietnam
Nedenfor gjengir IntraFish statistikken for direkte eksport de siste 22 år til Vietnam, Hongkong og Thailand. Tallene viser utvikling over tid. Det vil si vekst i alle markedene, i takt med økningen i norsk lakseproduksjon og eksport.
Norge har i perioden 1999 til 2021 økt sin lakseproduksjon med 260 prosent.
Statistikken viser, slik NRK-dokumentaren og IntraFish/Fiskeribladet før det, at eksporten til Vietnam økte under Kina-restriksjonene, og deretter falt.
Men Vietnam er en hub for import og videre eksport, for eksempel på import av sjømat for bearbeiding og videre eksport, for eksempel av sushi-toppinger til Japan, eller salg av bearbeidet sjømat til Thailand. Det skyldes blant annet rimelig og tilgjengelig arbeidskraft.
Vietnam importerer for eksempel mye stillehavslaks som blir brukt i kirimi-markedet i Japan. Det er lettsaltet filet av laksefisk. Det var den tradisjonelle måten å spise laks på i Japan før Norge fikk innpass med atlantisk laks og regnbueørret midt på 1980-tallet.
Statistikken viser at norsk lakseeksport til Vietnam i 2017, som var toppåret hittil, var fire ganger høyere enn i fjor og åtte ganger høyere enn i 2009, året før fredsprisen.
Men statistikken viser også generell økning på Vietnam. Etter at Kina fjernet restriksjonene på direkte import fra Norge, har Vietnam kjøpt mer enn dobbelt så mye laks som før Nobelprisen.
Under pandemien kan ikke stikkord ha vært turisme og restaurantmarked.
Tabellen viser direkte eksport fra Norge, målt i tusen tonn rund vekt (WFE) og verdi i tusen kroner:
_ | Vietnam | _ |
År | Verdi 1000 NOK | Rund vekt i tonn |
1999 | 1 722 | 51 |
2000 | 2 529 | 64 |
2001 | 3 552 | 102 |
2002 | 5 267 | 185 |
2003 | 6 169 | 282 |
2004 | 9 500 | 578 |
2005 | 27 630 | 1 774 |
2006 | 46 836 | 2 314 |
2007 | 56 953 | 2 698 |
2008 | 55 900 | 2 519 |
2009 | 101 171 | 3 638 |
2010 | 189 094 | 6 329 |
2011 | 500 738 | 16 859 |
2012 | 421 520 | 13 181 |
2013 | 881 842 | 21 191 |
2014 | 604 842 | 13 511 |
2015 | 476 680 | 9 736 |
2016 | 1 435 010 | 22 411 |
2017 | 1 812 523 | 29 571 |
2018 | 559 566 | 8 410 |
2019 | 568 769 | 7 991 |
2020 | 449 521 | 6 644 |
2021 | 457 974 | 7 526 |
Kilde: Norges sjømatråd
Hongkong
Mye laks har gått inn i Kina fra Hongkong. Toppårene var 2014 og 2015 med over 22.000 tonn hvert år. Men Hongkong er ikke lenger en britisk kronkoloni. Bystaten har siden 1997 vært tilbake som en del av Kina.
Etter at restriksjonene forsvant, har Kina redusert behov for å importere laks via Hongkong. Det skyldes også at infrastrukturen rundt ferskvarer er blitt bedre i Kina, med intakte fryse- og kjølekjeder til moderne supermarkeder.
I fjor importerte Hongkong drøyt 15.000 tonn. Det er nesten presist like mye som i 2009, året før fredsprisen.
Tabellen viser direkte eksport fra Norge, målt i tusen tonn rund vekt (WFE) og verdi i tusen kroner:
_ | Hongkong SAR | _ |
År | Verdi 1000 NOK | Rund vekt i tonn |
1999 | 156 308 | 6 194 |
2000 | 204 497 | 6 775 |
2001 | 178 341 | 7 481 |
2002 | 180 107 | 8 031 |
2003 | 161 523 | 8 180 |
2004 | 160 727 | 7 999 |
2005 | 201 762 | 8 363 |
2006 | 300 785 | 10 307 |
2007 | 281 395 | 12 104 |
2008 | 340 828 | 12 716 |
2009 | 466 381 | 15 272 |
2010 | 730 245 | 19 440 |
2011 | 554 934 | 17 221 |
2012 | 554 990 | 20 231 |
2013 | 718 375 | 18 133 |
2014 | 905 814 | 22 638 |
2015 | 931 180 | 22 027 |
2016 | 817 773 | 13 299 |
2017 | 802 404 | 13 736 |
2018 | 1 069 176 | 17 462 |
2019 | 1 040 726 | 16 678 |
2020 | 799 778 | 13 300 |
2021 | 918 621 | 15 383 |
Kilde: Norges sjømatråd
Thailand
Noe laks kan ha gått inn i Kina fra Thailand som også er en hub for import, bearbeiding og videre eksport. Thailand er én av verdens største sjømateksportører, omtrent på nivå med Norge som har rangert blant de aller største i mange år.
IntraFish har i flere artikler skrevet om positiv utvikling for laks i det thailandske markedet. Fjoråret markerer en foreløpig topp med over 22.000 tonn. Importen av norsk laks til lokalt konsum har økt under pandemien.
Direkte lakseeksport fra Norge til Thailand har gått mangegangen siden årtusenskiftet da den så vidt bikket 1.000 tonn.
Tabellen viser direkte eksport fra Norge, målt i tusen tonn rund vekt (WFE) og verdi i tusen kroner:
_ | Thailand | _ |
År | Verdi 1000 NOK | Rund vekt i tonn |
1999 | 14 354 | 486 |
2000 | 35 539 | 1 056 |
2001 | 37 778 | 1 453 |
2002 | 37 581 | 1 719 |
2003 | 40 933 | 1 985 |
2004 | 60 666 | 2 801 |
2005 | 28 991 | 1 181 |
2006 | 92 656 | 3 174 |
2007 | 193 045 | 7 336 |
2008 | 186 576 | 7 157 |
2009 | 201 560 | 6 653 |
2010 | 311 621 | 8 732 |
2011 | 261 938 | 7 402 |
2012 | 254 700 | 8 887 |
2013 | 306 281 | 8 101 |
2014 | 350 298 | 8 598 |
2015 | 429 360 | 9 809 |
2016 | 623 255 | 10 320 |
2017 | 846 110 | 14 474 |
2018 | 771 046 | 13 216 |
2019 | 1 017 413 | 17 415 |
2020 | 850 246 | 15 144 |
2021 | 1 294 270 | 22 304 |
Kilde: Norges sjømatråd