Laksen drar lasset i en sjømateksport som fortsetter oppturen

– Jo, det går bra med laksen, konstaterer analytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd overfor IntraFish, når han skal kommentere den rykende ferske April-statistikken for 2021.

I verdi var eksporten av atlantisk laks opp med 491 millioner kroner til 5,8 milliarder. Det er 9 prosent opp på samme måned i fjor.

I volum var eksporten opp 4,8 prosent til 99.000 tonn, omregnet til rund vekt (WFE).

– Det er fantastisk at norsk sjømateksport legger bak seg en av tidenes beste aprilmåneder. Det betyr at vi har ei næring som er tilpasningsdyktig og med flinke folk i alle ledd. Til tross for koronapandemien har sjømateksporten klart seg svært godt. Jeg har stor tro på at gjenåpningen av samfunnet vil gi enda flere muligheter, skriver fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen i en epost til IntraFish.

Verdien av lakseeksporten i april var den nest høyeste for april måned noensinne: Kun slått av april 2019, som var på 6,2 milliarder kroner. Det er 400 millioner over forrige måned.

Sammenlignet med korona-måned

– Men merk at veksten skjer på en måned da koronapandemien i fjor hadde stor negativ effekt på laksesalget, sier Aandahl.

Fjoråret startet ualminnelig høgt med en kilopris på kroner 75,53 i snitt for januar. Deretter falt prisene jevnt og trutt til april, mens pandemien spredte seg over verden og land etter land stengte ned.

Kiloprisen i april i fjor endte på kroner 57,26.

I år er kiloprisen 11 prosent høyere enn i april i fjor og endte på kroner 63,44.

– Prisutviklingen i år har vært motsatt av i fjor, fra en relativt lav snittpris i januar med jevn stigning til april, mens mange land innfører forsiktige lettelser i restriksjoner mot smittespredning, sier Aandahl.

Valuta- og volumeffektene

Han trekker fram valuta- og volumeffektene for april sammenlignet med samme måned i fjor. Sjømatrådets regnestykke er som følger:

Økt eksport i volum utgjør 209 millioner kroner av den totale verdien, som altså endte på 491 millioner. Økning i lakseprisen ute i markedene hevet verdien av eksporten med 985 millioner kroner. Men valutaeffekten trekket eksportverdien ned med 703 millioner kroner, slik av den endte på 491 millioner kroner.

Aandal poengterer at det går mot normalisering av kronekursen mot de store valutaene som er euro og dollar. Kronekursen var eksepsjonelt svak på denne tida for ett år siden.

Mot euro var kronekursen opp 11,5 prosent i april i år mot april i fjor.

Mot dollar var krona opp så mye som 19,8 prosent.

Dyrere laks

– Det vil ta tid før prisstigningen på laks forplanter seg til forbruker, sier Aandahl.

I euro var eksportprisene opp 25 prosent mot april i fjor og endte på 6,32 per kilo.

I dollar var kiloprisen opp så mye som 38 prosent til 7,58.

Aandahl begrunner den sterke prisoppgangen med flere forhold.

Turbulens og usikkerhet

– Husk at i fjor falt prisene mye på grunn av den turbulens som pandemien forårsaket. Omsetningen av laks ute i markedene skiftet fra restauranter til detaljhandel. Der var betydelig usikkerhet i distribusjonskanalene, men usikkerheten snudde da logistikken gikk seg til, og vi fikk prisstigning i mai-juni. Så når vi sammenlikner den flotte utviklingen vi ser i april i år, sammenlikner vi med et veldig lavt nivå i fjor, sier han.

Nedstengningen av restaurantene globalt ble etter hvert til en viss grad oppveid av økt salg av takeaway.

– Dessuten vokste konsumet av laks voldsomt heime hos folk. De som tidligere hadde spist laks på restaurant, begynte å tilberede den sjøl på kjøkkenbenken. Det skapte økende etterspørsel globalt, påpeker han og legger til at det vil gi konsekvenser framover:

Folk som har lært seg å tilberede laks heime, vil ikke «avlæres» når pandemien går over. De vil fortsette å kjøpe laks i butikk også når restaurantene åpner opp igjen for fullt.

Markedsundersøkelser viser at de som nå kjøper laks i detaljhandel, gjør det oftere enn før.

Laks i butikk har dessuten tiltrukket seg mange nye konsumenter siste året.

Luftige problemer

Pandemien skapte i fjor store problemer for flyfrakt av laks, særlig til Asia og Nord-Amerika. Da passasjerflyene sluttet å gå, måtte lakseeksportørene leie inn transportfly. Fraktratene fordoblet seg i perioder.

– Nå har Asia gått seg til. Logistikk-kostnadene er nesten nede på samme nivå som før pandemien. Vareflyten fra Kina til Europa er stor, og laksen går som returfrakt. Men fly-logistikken til USA er fortsatt utfordrende, særlig fordi man til Nord-Amerika i større grad er avhengig av å frakte laks i buken på de store passasjerflyene som fortsatt er innstilte eller går med sterkt redusert frekvens, sier Aandahl.

Polen, Frankrike og Italia

April var første måned at eksporten til Polen gikk ned siden pandemien startet. Det polske markedet er det som har vokst sterkest gjennom hele perioden. I april falt salget dit 4 prosent til 14.000 tonn, sammenlignet med samme måned i fjor.

– Fallet i polsk import skyldes sterk økning av lakseprisen, sier Aandahl.

Markeder som fikk seg en trøkk under første fase av pandemien i fjor, øker nå.

I april var direkte salg fra Norge til Frankrike opp 18 prosent til 8.700 tonn rund vekt. I fjor hadde franske forbrukere sterke restriksjoner på bevegelsesfrihet og ferskfiskdiskene ble stengt, noe som påvirket laksesalget.

Til Italia økte eksporten med så mye som 45 prosent i april til 5.100 tonn rund vekt.

Asia liker rød fisk

Asias andel av Norges samlede lakseeksport var i april 18 prosent, det samme som i samme måned i fjor.

Asia kjøpte i forrige måned rundt 18.000 tonn norsk laks, omregnet til rund vekt.

Kina som var sterkt opp i mars i år, falt i april med så mye som 28 prosent i volum til 2.500 tonn rund vekt.

– Det skyldtes sterk økning i kiloprisen målt i dollar. De var opp nesten 70 prosent. Det skyldes blant annet mindre på tilgang på storfisk i april år, sier Aandahl.

Chile kommer tilbake

Chilenske bransjemedier melder nå at Chile er på full fart tilbake i det kinesiske markedet igjen. Problemer under pandemien sørget i en periode for at chilenerne falt nesten helt ut.

Norges sjømatråd har ennå ikke oppdaterte data for totalimporten til Kina.

Norge har i en periode hatt større markedsandel enn konkurrentene på Kina, men ikke like stor som i 2007 da Norge hadde det kinesiske markedet for oppdrettet atlantisk laks helt for seg sjøl.

Japan størst

Hittil i år og april inkludert, har Japan vært største asiatiske marked for norsk laks, med nesten 3.700 tonn rund vekt i forrige måned.

Det er hakket foran Sør-Korea som kjøpte nesten 3.500 tonn norsk laks, omregnet til rund vekt, i forrige måned.

Til sammen har Norge 32 laksemarkeder i Asia.

Thailand fordoblet importen av norsk laks i april til 1.400 tonn.

Aandahl påpeker at Thailand har gått godt hele det siste halvåret, til tross for sterkt redusert turisme. Tilførselen til Thailand har også økt fra Chile med frossen laks og fra Australia med fersk.

USA

USAs andel av norsk lakseeksport steig med 2 prosentpoeng til 7 prosent, eller 6.500 tonn rund vekt i april, sammenlignet med samme måned i fjor.

– Veksten skyldes økt etterspørsel etter bearbeidede produkter, særlig fersk og frossen filet, sier analytikeren.

Mer bearbeidet

– Laksemarkedet er fortsatt volatilt, slik det pleier å være. Unntaket var i fjor høst som ble en rolig periode, sier Aandahl.

Han registrerer at april viste en fortsatt økning i eksporten av filet.

– Særlig har eksporten av fersk filet gjort det bra hittil i år, sier han.

Bearbeidet laks utgjorde i april i år 23 prosent av norsk lakseeksport, sammenlignet med april i fjor da den var 20 prosent.

–

Tabellen nedenfor viser Norges 20 største (av i alt rundt 100) laksemarkeder i april 2021, rangert etter verdi, sammenlignet med april i fjor, også når det gjelder volum.

*	*	Verdi	1000 NOK	Rund vekt	i tonn	Endring i	Endring i
Rangering	År	2020	2021	2020	2021	verdi	rund vekt
*	Totalt	5 281 792	5 772 753	94 771	99 279	9 %	5 %
1	Polen	747 673	688 767	14 559	14 036	-8 %	-4 %
2	Frankrike	410 307	502 638	7 368	8 705	23 %	18 %
3	USA	401 821	456 549	4 748	6 473	14 %	36 %
4	Danmark	403 047	442 636	8 384	8 109	10 %	-3 %
5	Spania	367 632	434 054	6 833	7 350	18 %	8 %
6	Nederland	307 334	370 752	5 704	6 617	21 %	16 %
7	Italia	170 716	308 119	3 490	5 051	80 %	45 %
8	Japan	226 062	242 521	3 367	3 674	7 %	9 %
9	Sør-Korea	184 870	238 855	2 974	3 445	29 %	16 %
10	Storbritannia	292 096	222 312	5 249	3 940	-24 %	-25 %
11	Sverige	180 359	212 935	3 250	3 632	18 %	12 %
12	Tyskland	237 792	197 741	3 917	3 477	-17 %	-11 %
13	Kina	167 940	164 360	3 437	2 482	-2 %	-28 %
14	Litauen	182 547	140 261	3 355	2 734	-23 %	-19 %
15	Finland	122 602	136 374	2 786	2 460	11 %	-12 %
16	Ukraina	57 462	94 767	1 378	1 972	65 %	43 %
17	Thailand	41 862	89 963	678	1 406	115 %	108 %
18	Taiwan	56 899	86 421	1 023	1 391	52 %	36 %
19	Israel	116 131	84 376	1 949	1 310	-27 %	-33 %
20	Hongkong SAR	91 363	83 974	1 569	1 322	-8 %	-16 %

Kilde: Norges sjømatråd