- Russland innførte i 2014 importstopp på mat og sjømatprodukter fra en rekke vestlige land som USA, EU, Canada, Australia og Norge
- Det kom som følge av en beslutning fra EU om å iverksette omfattende økonomiske sanksjoner mot Russland for den rollen Moskva spiller i den kontinuerlige uroen i Øst-Ukraina
- Importstoppen rammet norsk lakseeksport til Russland, en eksport som var i ferd med å vokse seg stor
- Russland var Norges største sjømatmarked i 2013, og lå an til å bli størst også i 2014, da forbudet kom i august samme år
På grunn av vestlige sanksjoner i forbindelse med Ukraina-konflikten i 2014 innførte Russland importforbud mot norsk laks. Russerne tillater likevel import av laksesmolt, levende babylaks, som brukes til å bygge opp russernes egen oppdrettsnæring. Den er nå i ferd med å vokse seg stor. I fjor satte russisk oppdrettsproduksjon rekord, med en produksjon større enn det volum som Russland importerte i 2014.
I løpet av de siste sju årene har Norge solgt laksesmolt til Russland for 843 millioner kroner viser tall IntraFish har innhentet fra Norges Sjømatråd.
Prøvde seg tidlig
Tilbake på 1990-tallet var det ikke mange som trodde at Russland kom til å bli noe viktig laksemarked for Norge, men noen prøvde likevel.
Argumentet var blant annet at Russland har store fangster av villaks langs Stillehavskysten. Men det viste seg at villaksen er et annet produkt, og selges i andre markedssegmenter til lavere priser.
De norske optimistene gikk på en smell i 1998 da rubelen ble devaluert og landet gjennomlevde en økonomisk krise. Men ett og et halvt år seinere var de norske pionerene tilbake.
Russerne begynte å kjøpe stadig mer norsk laks, ørret og annen sjømat. Det skjedde i takt med at supermarkedkjeder med kjøle- og frysedisker gjorde sitt inntog i landet. Logistikken nådde dessuten vestlig standard.
Embargo i 2014
Russland innførte i august 2014 embargo (handelsforbud) mot matvarer fra Vesten, inkludert sjømat fra Norge. Embargoen var et svar på vestlige straffetiltak etter at Russland annekterte Krimhalvøya fra Ukraina.
Embargoen gjaldt imidlertid ikke levende laksefisk, altså smolt.
Norge har ikke innført tilsvarende strenge straffetiltak mot Russland, men en forskrift om restriktive tiltak, inkludert en liste over sanksjonerte personer og selskaper.
I 2013 var Russland Norges største sjømatmarked. Verdien utgjorde da nærmere 6,5 milliarder kroner.
Slik IntraFish tidligere har meldt, lå sjømateksporten til Russland an til å nå nye høyder også i 2014, og nådde 3,3 milliarder før det plutselig var stopp, i august det året.
Fryktet katastrofe
– Mange fryktet at stengte grenser ville bety en katastrofe for næringa, men vi klarte å finne nye markeder. Tomrommet som nordmennene hadde etterlatt seg, ble delvis fylt av for eksempel laks fra Chile og Færøyene. Det åpnet seg også en mulighet for salg av norsk laks og ørret via Kviterussland. Landet begynte å kjøpe økte kvanta norsk laks og ørret, bearbeide den for salg videre til Russland som kviterussisk, sier analytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd til IntraFish.
Russland hadde vært Norges suverent største ørretmarked, en posisjon som Kviterussland nå overtok og har holdt siden, med noen unntaksår.
Politisk satsing
Et erklært russisk politisk mål har vært å utvikle egen akvakulturnæring. Landet har mange innsjøer, men relativt begrensede arealer egnet for oppdrett i åpne mærer i sjø.
– Den nye næringa har støtte fra myndighetene som har lagt ut arealer. Subsidier og subsidierte kreditter er tilgjengelig. Store finansinstitusjoner har gått inn i ulike prosjekter. Akvakultur er blitt en ny verden i Russland, sier Børge Prytz Larsen til IntraFish.
Trønderen er eneste norske forretningsmannen som jobber med sjømat i Moskva, der han har bodd i 20 år. Han er direktør i Severnaja som er én av Russlands største importører av sjømat.
Pionér på eventyr
I Nordøst-Russland driver nå to russisk eide selskaper, Russian Aquaculture og Russian Salmon. Det siste var opprinnelig norsk, etablert av laksegründer Kjell Lorentsen og selskapet hans, Gigante i Bodø.
I et fredagsintervju med IntraFish i 2016 lettet pioneren litt på sløret. Bolgaværingen var den første som startet med lakseoppdrett i Russland, i Petsjenga-fjorden like ved norskegrensen, der det meste er militært. Etter ti år solgte han seg ut, i 2009, til rett tid.
– Da jeg satt på flyet til Murmansk for å få sluttoppgjøret, slo det meg plutselig at det billigste for kjøperne ville være å skyte meg. Men det gikk heldigvis bra. Og vi kom oss ut av selskapet i tide, fortalte han litt spøkefullt.
– Er det liv laga for lakseoppdrett i Russland? spurte IntraFish.
– Potensialet er stort, men det er en lang vei å gå for å oppnå lønnsomhet. Utfordringene er mange, for eksempel lave sjøtemperaturer, byråkrati, rammebetingelser som gjør langsiktighet til en prøvelse, og finansielle utfordringer, svarte Lorentsen i 2016.
Russisk rekord
Siden da har veksten i russisk oppdrett av laksefisk bare fortsatt. Atlantisk laks og regnbueørret oppdrettes i Barentshavet i Murmansk-regionen. I tillegg oppdrettes regnbueørret i innsjøer, blant annet i Karelen nær Finland.
I september i fjor satte russisk akvakultur rekord. Landets egen produksjon ble større enn det volum som Russland importerte i 2014. Ved utgangen av måneden nådde Russlands oppdrett av laks og ørret 120.000 tonn, ifølge fiskeridirektoratet, Rosrybolovstvo.
– Russland trenger snart ikke lenger importere matfisk av laks, siden vi er i stand til å forsyne oss sjøl, sa Rosrybolovstvo-direktør Ilya Shestakov, ifølge IntraFishs engelskspråklige nyhetstjeneste.
Laks og ørret sto da for 45 prosent av landets oppdrettsproduksjon. Nest størst var karpe, med stør på tredje plass.
Akvakultur er Russlands raskest voksende form for matproduksjon, ifølge Rosrybolovstvo.
Stor etterspørsel
Direktør Larsen i Severnaya anslår det russiske markedet for oppdrettet laksefisk til nærmere 250.000 tonn.
– Markedet her er brukbart. Russlands egen produksjon utgjør nå rundt halvparten av etterspørselen. Uten import hadde prisbildet vært et helt annet. Men jeg må si at russisk oppdrettet laks har god kvalitet, fullt på høyde med norsk. Det samme gjelder ørreten som oppdrettes i sjø. Men laksen med best kvalitet kommer nok fra Færøyene, sier Larsen – som importerer store kvanta også fra Chile.
Ørret importeres i stor grad fra Tyrkia som er i ferd med å bli en kjempe på ørret, både i sjø og ferskvann.
– Når det gjelder smolt, må du merke deg at russiske interesser allerede eier flere anlegg i Norge. I tillegg bygges smolt-anlegg i Murmansk-området og flere er under planlegging, sier nordmannen i Moskva til IntraFish.
Tallenes tale
Tabellen nedenfor viser Russlands import av laksesmolt fra Norge, målt i importverdi og inkludert frakt med norsk brønnbåt:
| Laksesmolt | Tonn | Verdi i mill. kr |
| 2021 | 1168 | 197 |
| 2020 | 1181 | 199 |
| 2019 | 781 | 133 |
| 2018 | 254 | 37 |
| 2017 | 185 | 31 |
| 2016 | 0 | 0 |
| 2015 | 406 | 59 |
| 2014 | 51000 | 2200 |
| 2013 | 107000 | 4300 |
Legg merke til årene 2013 da handelen gikk som normalt, og 2014 da handelen gikk normalt inntil august.
Kilde: Norges sjømatråd
Tabellen nedenfor viser Russlands import av ørretsmolt fra Norge, målt i importverdi og inkludert frakt med norsk brønnbåt:
| Ørretsmolt | Tonn | Verdi i mill. kr |
| 2021 | 438 | 57 |
| 2020 | 218 | 30 |
| 2019 | 179 | 23 |
| 2018 | 429 | 48 |
| 2017 | 206 | 29 |
| 2016 | 0 | 0 |
| 2015 | 0 | 0 |
| 2014 | 13000 | 603 |
| 2013 | 21000 | 1091 |
Russland var Norges største ørretmarked i 2013 og 2014.
Kilde: Norges sjømatråd
Les også
__________________________________________________________________________________________________
Har du lyst til å lese flere saker fra sjømatnæringa? Prøv et abonnement på IntraFish - kun kr. 1 første måned!
