De fleste kjøpere utenfor Norge finner man i Chile, Storbritannia, USA, Canada, Færøyene, Sør-Korea og Sverige.
– Den norske standarden er den strengeste i verden, og den internasjonale interessen viser at rømming av fisk er en utfordring som tas på høyeste alvor. Dette er eksport av norsk kunnskap som gir enorm nytteverdi for andre land, skriver administrerende direktør i Standard Norge, Jacob Mehus, i en epost til IntraFish.
Standarden NS 9415, som skal forebygge rømming, setter grunnleggende krav til prosjektering, utførelse og bruk av oppdrettsanlegg.
Inngår i forskrifter
Standarden ble i 2004 en del av forskriften som alle norske aktører som driver med fiskeoppdrett i sjø, må følge.
– Etter det har nedgangen i rømming gått fra cirka 400.000 rømte laks i 2003 til cirka 56.000 i 2022. I samme periode har antall laks produsert i oppdrettsanleggene tredoblet seg: Fra rundt 500.000 tonn laks i 2003 til rundt 1,5 millioner tonn laks i 2022, skriver Mehus.
- Er en privat non-profit og uavhengig medlemsorganisasjon med enerett til å utgi Norsk Standard
- Har ansvar for standardiseringsoppgaver i Norge på alle områder, unntatt elektro og tele
- Er det norske medlemmet i den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN og den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO
- Forvalter i alt rundt 50.000 standarder.
- Har sammen med Norges sjømatråd utarbeidet en rekke standarder for dokumentasjons- og kvalitetskrav til fisk og fiskevarer
- Arbeidet med å utvikle standarder skjer i samarbeid mellom offentlige og private aktører og er basert på frivillighet
- Finansieringen av standardiseringsarbeidet skjer gjennom salg av standarder (royalty), tilskudd fra det offentlige og direkte støtte fra næringsliv og andre interessenter i form av prosjektfinansiering
- Standardiseringsarbeidet utføres avkomiteer med fagpersoner fra ulike typer virksomheter
Kilder: SNL og Standard Norge
– Men fiskeridirektøren har jo gått offentlig ut og gjort det klart at rømningstallene ikke er til å stole på. Hva tenker du om det?
– Det er ikke Standard Norges rolle å mene noe om rømningstallene. Vår oppgave er å samle bransjeaktørene og myndighetene slik at de skal bli enige om beste praksis på feltet for å bidra til målsetningen om å redusere rømming. Det kan da bli satt som en standard som er en oppskrift for oppdrettsnæringen for å sørge for at færrest mulig fisk rømmer, svarer Mehus.
– Er Norsk Standard mot rømming god nok?
– NS 9415 er den beste tilgjengelige standarden i verden for å redusere rømming av fisk fra akvakulturanlegg. Derfor brukes den i 27 land som har oppdrettsnæring. Siden standarden først kom i 2003, har den blitt revidert åtte ganger for å reflektere utviklingen i teknologi og praksis. Standardiseringskomiteen følger utviklingen med tanke på fremtidige oppdateringer, svarer Mehus.
Standarden er også blitt en del av de tekniske kravene til oppdrettsanlegg og til utstyr, nytek-forskriften.
Standarden er utarbeidet av Standard Norge (se faktaboks) og i samarbeid med myndighetene, særlig Fiskeridirektoratet, og bransjen sjøl.
– NS 9415 er en av de mest omfattende standardene innenfor akvakultur og en anerkjent standard i alle land som driver med produksjon av laks i sjø. Myndigheter i andre land henvender seg til oss fordi de ser at gode tekniske standarder er en forutsetning for å ivareta den strukturelle integriteten til akvakulturanlegg, og markedet stiller i tillegg strenge krav til bærekraft. Dette er meget positivt, sier seniorrådgiver i Fiskeridirektoratet, Erlend Hopsdal Skjetne, til IntraFish.
Ett av flere tiltak
Fagsjef miljø og helse Trude H. Nordli i den største bransjeorganisasjonen, Sjømat Norge, sier til IntraFish at denne standarden er viktig, men samtidig bare ett av flere tiltak mot rømming.
– Standardene NS 9415 og NS 9416, i tillegg til forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften), har bidratt til at bedriftene har skjerpet kravene til risikoanalyser, prosedyrer og avvikshåndtering, sier Nordli.
I tillegg har Sjømat Norge kurset flere tusen ansatte i oppdrett i rømmingssikring, og etablerte Rømmingsutvalget i 2005.
– Summen av dette, deling av kunnskap, tett samarbeid med forvaltningen og systematisk fokus i alle ledd i bedriftene, har bidratt til den sterke nedgangen vi har hatt i rømmingshendelser, sier Nordli.
Ikke godt nok
Med sine 40.000 medlemmer er Naturvernforbundet Norges største miljøvernorganisasjon.
IntraFish har stilt leder Truls Gulowsen i Naturvernforbundet følgende spørsmål:
– Har vi grunn til å være stolte og imponerte når oppdrettsaktører i hele verden ser til Norge?
– Egentlig ikke, men det er heller ikke rart at de ser til Norge. Norge begynte først og har gjort flest feil. Det er ikke unaturlig at andre land ønsker å lære. Men vi er gått fra vanvittig høye rømmingstall til høye, pluss at det er store mørketall i tillegg. Næringa har heller ikke klart å oppnå sine egne mål om å stoppe rømmingen, sier Gulowsen.
– Så den norske standarden er ikke streng nok?
– Åpenbart ikke. Det er ikke mulig å drive oppdrett i åpne mærer på en ansvarlig måte, sier han.
– Men blir det ikke da slik at uansett hva næringa gjør, er det ikke godt nok for miljøbevegelsen?
– Nei, ikke så lenge det ikke er godt nok. Næringa har rømming, utslipp av miljøgifter, problemer med lakselus og forurensende utslipp av næringsstoffer, sier han.
