Oppdretter Katharina Mosseng: Grunnrenteskatten skaper sterk uro i det italienske laksemarkedet

Katharina Mosseng i famileselskaper Lofoten Seafood sier det har skjedd etter at den italienske storavisen La Repubblica nylig skreiv om den nye norske grunnrenteskatten.

La Repubblica er sosialliberal og tung på næringslivsstoff.

Artikkelen refererer til Financial Times, som er en internasjonalt ledende finansavis.

I et intervju der melder «nummer én i Mowi», Ivan Vindheim, om «svarte skyer som samler seg over framtida til norsk laksenæring». Til den britiske avisen, som er trykt på lakserosa papir, forteller konsernsjefen om en skatt på minst 62 prosent – og som vil føre til prisøkninger.

Intervjuet har gitt gjenlyd i Italia som er et voksende laksemarked. Det er ikke godt nytt at Vindheim varsler prisøkninger på laks som allerede befinner seg «på historisk høye nivåer», forteller Mosseng.

– Dette har vi ikke råd til, forteller kundene våre meg, sier hun til IntraFish.

Langpendler

Hun er produksjons- og salgssjef i Mosseng-familiens bedrift Lofoten Seafood som har hovedkontor i det gamle fiskeværet Mortsund i Vestvågøy kommune i Lofoten.

Bedriften omsatte i fjor for nærmere 500 millioner kroner. Rundt 80 prosent var laks, resten tørrfisk og saltfisk. Konsernets laksdel har en produksjonskapasitet på rundt 10.000 tonn.

Fiskemottaket Napp Sjømat ligger i nabokommunen Flakstad og kjøper fra 2.000 til 5.000 tonn kvitfisk i året fra kystflåten, avhengig av sesong.

– Innsiget av skrei har vært dårlig de siste årene og torskebestanden er dessverre i dårlig forfatning. Det som er igjen av skrei, er også stort sett strukturert bort fra Lofoten, sier hun.

Katharina Mosseng har i 14 år pendlet mellom Leknes og Napoli, som ligger i Italias største tørrfiskområde, en tur på nærmere 14 timer hver vei.

– Jeg vandrer, slik som skreien, sier hun.

Ordet skrei kommer fra det norrøne ordet «skreid» som viser til fisk som skrider eller vandrer.

Mosseng er lei seg for at det tradisjonsrike produktet tørrfisk i dag bare er blitt en skygge av seg sjøl og endt opp som et nisjeprodukt.

Fra bekymring til frykt

Hun er blitt halvveis italiener og kjenner det italienske laksemarkedet godt.

– Vi har snakket med importørene om grunnrenteskatten tidligere, og de har vært bekymret, men det er først etter oppslaget i La Repubblica at de skjønner at noe svært alvorlig kommer til å skje. De går nå i beredskap. De frykter 40 prosent påslag på en laksepris som allerede er blitt så dyr at forbrukerne ikke har råd til å kjøpe den, sier hun.

Når prisen på laksen bikker et visst nivå, stopper salget.

– Flere importører i Italia forteller at de har redusert salget med flere titalls prosent og er svært bekymret. De spør meg forskrekket om prisen skal opp ytterligere 40 prosent, men jeg har ikke svar til dem. Jeg forteller at næringa har sagt seg uenig i skatten, og at skatten gir lite forutsigbarhet slik den er utformet, men at vi ikke kan garantere noe, sier hun.

Vanvittige priser

Italienske importører betalte i slutten av februar rundt 14 euro kiloet for stor laks lastet på bil i Lofoten, ifølge Mosseng.

– Husk at de skal selge den videre til supermarkeder. Nylig så jeg sluttpris i butikk på 26 euro kiloet. Tenk da på lønna til den jevne italiener. Hvordan kan vi forvente at de skal ha råd til å kjøpe laks? spør hun.

Mosseng forteller at Ukraina-krigen har gjort at strømprisene er 300 prosent opp i Italia. Importørene betaler enorme summer i måneden for strøm til kjøle- og fryselagrene sine. Også gassprisene er opp.

Mosseng oppfordrer norske myndigheter til å tenke langsiktig.

– Mesteparten av all norsk laks går til det europeiske markedet. Foredlerne i EU har snart ikke lenger råd til å kjøpe norsk laks. Hvis de må legge ned, er det ikke bare å komme inn igjen i markeder som det har tatt oss flere tiår å bygge opp. Jeg frykter at vi allerede er i ferd med på nå smertegrensen, og det før grunnrenteskatten slår inn, sier hun.

Les hva andre norske aktører sier om det italienske laksemarkedet nå: Enighet om at det høye prisnivået skaper utfordringer

Fare på ferde

Mosseng setter grunnrenteskatten inn i et større bilde. Hun er bekymret for framtida til Kyst-Norge.

– Norge har ei fantastisk kystlinje der fiskevær og produksjon av fisk var med på å bygge Norge. Torsken er gjennom de siste 25 år tatt bort fra kysten vår. Elendig fiskeripolitikk uten forståelse og omhu for bærekraft har rasert kysten og kystsamfunn. Til og med kulturen er snart på vei å viskes ut. Og nå er det laksenæringa som skal raseres, sier hun.

Uriktig bilde

Mosseng reagerer på bildet som mediene tegner av havbruk.

– Det er folket langs kysten som har bygget Norges laksenæring. Det har vært et virkelig hardt arbeid over mange tiår. Lakseprodusenter er ikke «laksebaroner». Disse «laksebaronene» er ikke produsenter, men investorer og har aldri jobbet med laks. Næringa framstilles på en måte som vi lakseprodusenter ikke kjenner oss igjen i. Vi arbeider hardt og føler ansvar for samfunnet vi lever i, sier hun.

Mosseng framholder at det er laksen som kan bringe kysten og Norge framover. Nå må ikke den samme feil gjøres mot denne næringa som den som er gjort mot kvitfisknæringa. Det må ikke få lov å skje. La kysten få beholde det som er skapt her. La kysten få vokse og gi befolkningen som bor her, mulighet til å fortsette å drive den aktiviteten som kan berge lokalsamfunnene, sier hun.

Mosseng finner dagens skatteregime urettferdig.

Skyhøye laksepriser faller svakt: – Kundene stritter imot nå

Les mer

– Allerede er skattene for produsentene langt større en for annet næringsliv. Vi bidrar i stor grad gjennom produksjonsavgift, eierskatt, avgifter, utbytteskatt, ordinær selskapsskatt pluss pluss og nå kommer også grunnrenteskatten, sier hun.

Lofoten Sjøprodukter har satt flere store investeringer på vent etter at grunnrenteskatten ble lansert.

– Vi er en mindre aktør som må utvise ansvarlighet. Vi tør ikke påta oss tunge investeringer nå. Og vi stiller oss spørrende til om myndighetene egentlig forstår konsekvensene av sine handlinger, sier hun.