Sjømateksporten – høye verdier også i 2024

Eksportverdien av norsk sjømat ble rekordhøy i fjor, men nesten tre fjerdedeler av veksten kan forklares med en svakere krone. Til tross for nye rekordverdier, var det en nedgang i eksportvolumet på 5 prosent. Fordi sjømat er sunt, utslippene av klimagasser lavere enn for mange andre proteinkilder og næringen er en viktig distriktsnæring, er det viktig at vi øker også eksportvolumet.

Potensielle rentekutt i Europa og USA vil stimulere etterspørselen etter norsk sjømat, men hvis rentene kuttes raskere i utlandet enn i Norge, vil kronen styrke seg. Det vil redusere eksportverdien i norske kroner. For laksen er biologiske utfordringer den kanskje største trusselen, mens kvotesituasjonen og utfordringer relatert til ressursforvaltning er de største bekymringene for villfanget fisk.

Kronekursen

Mye avhenger imidlertid av utviklingen i kronekursen. Krona styrket seg etter den siste rentehevingen i desember og en nedjusteringen av kronesalget i romjula. I dag koster en euro rundt 11,3 norske kroner, mot 11,4 kroner i 2024. Nordea forventer en ytterligere kronestyrking, men forventer at sjømatnæringen vil ha en positiv valutaeffekt i første kvartal, før valutakursen vil trekke i motsatt retning resten av året.

Logistikk

Sjømatnæringen er en global handelsvare og avhengig av en velfungerende verdenshandel. Angrepene på kommersielle handelsskip i Rødehavet er uheldig fordi Suezkanalen, som knytter sammen Middelhavet og Rødehavet, reduserer seilingstiden mellom Europa og Asia. Hvis containerskipene heller velger å seile rundt Afrika, vil seilingstiden og fraktratene øke. Det vil særlig påvirke eksporten av fryst fisk til Asia.

Laks

Nordea Markets forventer en laksepris på 90 kroner per kilo i år. Den store prisdifferansen mellom første og andre halvår vil imidlertid fortsette. På Fish Pool er forwardprisene i første halvår på 112 kroner per kilo, mens de er 86 kroner per kilo i andre halvår.

Etter to år med negativ tilbudsvekst, forventer Nordea Markets en tilbudsvekst av norsk laks på tre prosent. I fjerde kvartal i fjor meldte flere oppdrettere om økt dødelighet på grunn av maneten. Perlesnormaneten er derfor en trussel mot tilbudsveksten. I Chile er El Niño og påfølgende algeoppblomstringer det største usikkerhetsmomentet.

Trenden med større vekst i etterspørselen enn tilbudet av laks fortsetter. Likeledes vil Europa fortsatt være grunnmuren i laksemarkedet, men andelen til Europa vil falle. I 2012 gikk 80 prosent av laksen målt i verdi til Europa, i 2022 falt andelen til 72 prosent. Trenden fortsatte i fjor (69 prosent av laksen til Europa) og vil fortsette i 2024.

Torsk

I år faller torskekvoten med 20 prosent, slik den gjorde i fjor. Med svakere lønnsomhet i fiskeindustrien i fjor enn i forfjor, er det begrenset hvor mye førstehåndsprisene på torsk kan øke. Derfor vil fangstinntektene falle, slik de gjorde i fjor. Parallelt vil høyere renter, samt økte avgifter og myndighetskrav, påvirke bunkerskostandene.

Konvensjonell sektor vil fortsatt være motoren i hvitfiskindustrien. Kvotenedgangen for torsk vil øke andelen torsk til produksjon av saltfisk, klippfisk og tørrfisk. En utfordring for konvensjonell sektor er at mye av salget skjer tredje og fjerde kvartal, når krona er forventet å styrke seg mot euro. Det gir aktørene som eksporterer torsken fersk et fortrinn under vinterfisket. Sanksjoner mot russisk torsk er et annet usikkerhetsmoment før årets sesong.

Pelagisk fisk

Redusert fangstvolum av anchoveta i Sør-Amerika hadde sammen med en svak krone en positiv effekt på prisene på pelagisk fisk i fjor. Fisket i Sør-Amerika vil ha stor betydning også i år, særlig for fisken som går direkte til produksjon av mel og olje. Fangstinntektene fra kolmulefisket vil fortsette å øke som følge av høye priser og økte kvoter, men den kommer ikke med i eksportstatistikken fordi kolmulen vil gå til produksjon av fiskemel og olje. Likeledes er det grunn til å tro at rundt en tredjedel av Nordsjøsilda vil gå til mel og olje.

Kvotenedgangen for norsk vårgytende sild vil øke filetandelen, fordi filetmarkedene i Polen, Tyskland og Litauen er markedene med størst betalingsevne for sild, samtidig som høye priser på fiskemel og fiskeolje gir gode inntekter fra salg av restråstoff. Likeledes vil mengden sild til vestafrikanske markeder som Nigeria, Kamerun og Ghana falle videre.

I år skal norske fartøy fiske lodde både i Barentshavet og på Island. De viktigste konsummarkedene vil være asiatiske markeder som Kina, Japan, Vietnam og Thailand, samt østeuropeiske markeder som Litauen, Hviterussland, Georgia og Ukraina. Det store spørsmålet før årets sesong er om konsummarkedet absorberer alt, eller om mel og oljeindustrien også vil kjøpe noe lodde i vinter.

Til tross for en sterkere krone, vil eksportverdien i 2024 bli den høyeste eller nest høyeste noensinne. I takt med økte kostnader og høyere renter, er økte inntekter nødvendig for å opprettholde lønnsomheten. Skal næringen videreutvikle seg, må vi løfte eksportvolumet og bearbeide enda mer av fisken før eksport. Samtidig må vi øke fokuset på bærekraft, fordi omgivelsene vil stille enda større krav. Her er det avgjørende at vi beveger oss fra fossile til fornybare energibærere. Parallelt må næringen redusere påvirkningen på omgivelsene i forbindelse med både fangst og oppdrett og sikre trygge arbeidsforhold for alle ansatte.