Kvinner og menn skal ha like muligheter i samfunnet. Slik er det ikke i mange næringer i dag. Heller ikke i fiskerinæringa. Det er det på høy tid å gjøre noe med.

I forbindelse med behandlingen av kvotemeldinga ba Stortinget regjeringa om å utarbeide en strategi for bedre likestilling i fiskerinæringa. Derfor inviterte jeg kvinnelige fiskere og relevante organisasjoner til et møte, i midten av januar.

Formålet med dette møtet var todelt. På den ene siden ønsket jeg å markere at vi nå setter i gang et strategiarbeid om likestilling i fiskerinæringa. På den andre siden ønsket jeg å få innspill direkte fra noen av de kvinnelige fiskerne, som naturlig kjenner situasjonen best. Relevante organisasjoner var også representert på møtet, slik at jeg også fikk høre hva de mener er de største utfordringene i dag.

I møtet fikk jeg mange gode innspill. Det er mange grunner til at det kun er 360 kvinner som er oppført på blad B som heltidsfiskere, og 67 kvinner som er ført på blad A, og dermed har fiske som deltidsarbeid.

Kort oppsummert handler det om holdninger, muligheter og rekruttering. For å ta det første først. Kvinnelig fiskere blir mange steder ikke tatt på alvor og slipper heller ikke til. Det være seg som aktiv fisker, eller som representanter i mange av landets fiskeriorganisasjoner og fiskesalgslag. Her er det riktignok noen unntak, og kvinner er representert i enkelte styrer i Fiskebåt og i Kystfiskarlaget.

Det kan for øvrig henge sammen med at de ikke har vedtekter om at styrene skal bestå av både kvinner og menn, med unntak av Kystfiskarlaget som fikk inn en endring i 2018 i sine vedtekter med sikte på å legge til rette for mer likestilling.

For det andre ble det fremhevet at gjeldende regelverk og rettigheter ikke er godt nok tilpasset det å få barn. Det må legges bedre til rette for at det skal være mulig å kombinere det å få barn og ha omsorgsforpliktelser og være fisker. Vi har dermed en jobb å gjøre dersom vi skal klare å rekruttere flere kvinner til fiskerinæringa. Det må bli like attraktivt å jobbe som fisker, både for kvinner og menn. Det er både viktig og riktig for denne næringa.

Fiskerinæringa har alltid vært viktig for Norge. For å beholde posisjonen som en stor og stolt sjømatnasjon, er det viktig at næringa tiltrekker seg flinke folk med kunnskap og kompetanse – og ikke minst stå-på-vilje. Er ønsket og viljen der, skal det være plass til alle. Både kvinner og menn. Det er positivt for de mange samfunnene vi har oppover langs kysten og det bidrar til større konkurransekraft i næringa.

Målsetningen er klar. Kvinner og menn skal være likeverdige aktører i denne næringa. Startskuddet for dette arbeidet er gått. Nå ønsker jeg å utfordre organisasjonene i næringa. Hva vil dere gjøre for å rekruttere flere kvinner inn i næringa og inn i sentrale tillitsverv?