Skrevet av økonomiprofessor Bård Misund. Han er en av Intrafish sine faste gjesteskribenter. De øvrige er: Nina Santi, seniorrådgiver i Inaq, Sigrid Ratvik Østvik – advokatfullmektig i Schjødt, Dag Sletmo – seniorrådgiver i DNB Seafood, oppdretter Sondre Eide, Øyvind André Haram i Sjømat Norge og Erlend Bullvåg, administrerende direktør i Kunnskapsparken Bodø.
Bærekraft er et tema som blir stadig viktigere. Men «bærekraft» og «bærekraftig» er ord som brukes i tide og utide, og det kan ofte være uklart hva som menes. Det blir ofte fremsatt at «havbruksnæringen må bli mer bærekraftig», men hva betyr egentlig det? Lavere fiskedødelighet, bedre fiskehelse- og velferd, lavere utslipp av lus og sykdom, rømt oppdrettslaks, samt organiske og uorganiske avfallsstoffer?
Problemet med slike uttalelser er at de ikke er særlig konkrete. For eksempel, hvor lavt må dødeligheten komme før næringen blir «bærekraftig»? 5 % eller 10 %, eller 7,3475638495 %? Vil næringen være bærekraftig når dødeligheten er 4,9 %, men ikke bærekraftig når dødeligheten er 5,1 %?
Trafikklyssystemets handlingsregel innebærer at luseutslippene anses som bærekraftige når den luseinduserte dødeligheten av utvandrende postsmolt av laks er lavere enn 10 %. Men er trafikklyssystemet bærekraftig? Havbruksutvalget og andre mener at det ikke er det siden systemets handlingsregel styrer utviklingen mot gult langs hele kysten.
Selv om mange har sterke meninger bærekraftig havbruk, preges debatten av altfor lite presisjon, og politikerne er altfor lite tydelige og konkrete i sine forventninger, og kronisk i etterkant av utviklingen i næringen når det gjelder lover og reguleringer.
En kompliserende faktor er at det er flere bærekraftsdimensjoner, og som ofte må balanseres og avveies mot hverandre. Utelukkende fokus på miljømessig bærekraft fanger ikke opp helheten, og det er også viktig å ta hensyn til både sosial og økonomiske bærekraft. Ulike bærekraftsaspekter kommer ofte i konflikt med hverandre, noe som var tydelig under gasskrisen nylig. Et ønske om å redusere bruk av naturgass (klima) kom i konflikt med et behov for energisikkerhet (sosial, økonomisk).
EUs Grønne Giv og EU Taksonomien
Uklarheten i begrepet har drevet frem et behov for konkretisering. Banker, investorer og det offentlige har et behov for å kunne vurdere hvor bærekraftige bedriftenes aktiviteter er når de skal bestemme om det skal gi finansiering eller ikke, og i utarbeiding av reguleringer. EUs Grønne Giv og spesielt EU taksonomien er initiativer som skal jobbe frem felles definisjoner og mål på bærekraftige aktiviteter (klassifiseringssystem).
Hensikten er å hjelpe EU å oppskalere bærekraftige investeringer gjennom å gi bedre informasjon til de aktørene som har behov for slik informasjon, slik som investorer eller banker, og hindre grønnvasking. For at en aktivitet skal anses som miljømessig bærekraftig må den gi et betydelig bidrag til minst en av 6 målsetninger (f.eks. redusert klimagassutslipp) og samtidig ikke ha en signifikant negativ påvirkning på de fem andre («Do No Significant Harm»-prinsippet, DNSH). I tillegg setter EU taksonomien 4 krav for at aktiviteten skal anses som «Taxononomy aligned».
CSRD-direktivet
I fjor tok EU enda et steg for å fremme bærekraftige aktiviteter med Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD). Direktivet innebærer en betydelig utvidelse av omfanget av bærekraftsrapportering, både hva selskapene må rapportere og hvilke selskaper som må rapportere.
EU landene og tilknyttede land som Norge må nå implementere CSRD i sine nasjonale lover og reguleringer. I fjor gjennomførte Finansdepartementet en utredning om hvordan CSRD skal implementeres i Norge (NOU 2023:15), og departementet kom i forrige måned med et forslag om nye regler om bærekraftsrapportering. Departementet anslår at omtrent 1200 selskaper (allmennaksjeselskaper, aksjeselskaper, og andre selskapsformer) omfattes av de nye reglene. For 2024 vil kravene kun gjelde de aller største selskapene, men i løpet av 2025 og 2026 også inkludere flere selskaper:
- 1. Fra regnskapsåret 2024 skal de nye kravene gjelde foretak av allmenn interesse med over 500 ansatte
- 2. Fra regnskapsåret 2025 skal reglene også gjelde alle store foretak
- 3. Fra regnskapsåret 2026 skal reglene også gjelde for små og mellomstore noterte foretak (men med enklere rapporteringskrav og -standarder)
Her defineres selskapsstørrelse ift. terskelverdier (minst 2 av 3 kriterier) (kilde: Prop. 57L (2023-2024)):
Etter disse kriteriene vil et betydelig antall matfiskselskaper måtte rapportere etter de nye kravene, allerede fra neste år. En rekke oppdrettsselskaper er allerede godt i gang med dette arbeidet. Gratanglaks har i likhet med en rekke andre selskaper en periode rapportert iht. GRI-rammeverket (Global Reporting Initative), som er en god forberedelse til CSRD.
ESRS standardene
Rapportering iht. CSRD skal følge regnskapsstandardene ESRS (European Sustainability Reporting Standards). Foreløpig er det 12 standarder i ulike kategorier, fordelt på 2 generelle standarder (ESRS 1 og 2) og 10 standardiserte regnskapskrav innfor bærekraftstemaene klima/miljø (ESRS E1-E5), sosiale forhold (ESRS S1-S4) og virksomhetsstyring (ESRS G1). I tillegg vil det komme sektorspesifikke standarder. Totalt inneholder standardene omtrent 1200 datapunkter for rapportering.
ESRS krever at det gjøres to kritiske analyser, og en bør begynne tidlig med dette arbeidet. Den første er en dobbel vesentlighetsanalyse («double materiality analysis»). Alle selskapene må rapportere på ESRS 1 og 2, men må ikke nødvendigvis rapportere i iht. til alle de andre standardene. Selskapene skal derfor gjennomføre en dobbel vesentlighetsanalyse for å kartlegge viktigheten av de ulike kravene for deres virksomhet. Hvis ikke analysen gjennomføres kan selskapene risikere å måtte rapportere på alle 1200 datapunktene, som vil innebære en formidabel oppgave.
Dobbel vesentlighetsanalyse
En dobbel vesentlighetsanalyse innebærer at selskapene vurderer både
- 1) hvilke påvirkning og avtrykk virksomheten har på omverdenen (dvs. klima/miljø og sosial/samfunn), og
- 2) hvordan bærekraftsforhold i samfunnet kan påvirke selskapet finansielt.
Under punkt 1 («inn-ut») kan miljømessige forhold slik som hvordan bedriftenes utslipp av lakselus, smittestoffer, klimagasser, kobber, andre kjemikalier, fôrspill osv. kan påvirke det omkringliggende miljø (dvs. både andre oppdrettsselskaper og miljøet) være relevante. Men også andre forhold som sysselsetting og lokal verdiskaping kan være aktuelle. Det er viktig å være klar over at det ikke kun er selskapenes negative påvirkninger som skal med i analysen, men også hvordan selskapene bidrar positivt til samfunnet (både risiko og muligheter!).
Punkt 2 («ut-inn») er også viktig. Aktuelle problemstillinger er lakselus og fiskedødelighet hvor samfunnet kan komme med enda strengere krav som kan gi økte kostnader og lavere fremtidig lønnsomhet for selskapene i fremtiden. Bankene og investorer vil også være under press for å stramme inn på lån og investeringer i selskaper som leverer svakt på bærekraftskrav. Disse selskapene kan få dårligere lånebetingelser.
Også her er det mulig å få frem muligheter / strategier som kan øke virksomhetens verdiskaping fremover, f.eks. at det satser på null- eller lavlusutsklippsteknologi. Et annet prosjekt som er finansiert av FHF, «Økt kunnskap om klima-, natur- og miljøpåvirkninger fra ulike produksjonsformer for laks», har til hensikt å få frem økt kunnskap om dette temaet.
Her finnes det ingen bransjestandarder for hvordan dobbel vesentlighetsanalysen skal gjennomføres ennå, så her vil nok selskapene i første omgang komme mange forskjellige analyser før de over tid kommer frem til et utvalg av analyser og temaer som er mer homogene.
Gap-analyse
Etter dobbelt vesentlighetsanalysen er gjennomført må selskapene også gjennomføre en ESRS gap-analyse for å dokumentere hvordan selskapene faktisk leverer sammenlignet med målene som gjør at selskapet tilfredsstiller kravene (ESRS compliance). Gap-analysen vil identifisere hvor selskapet må sette inn støtet.
Bærekraftsrapportering kommer med full tyngde. Finansdepartementet anslår at de nye kravene vil gjelde for 1200 selskaper i Norge. I havbruk blir mange selskaper omfattet av kravene hvis en legger forslagene til terskelverdier til grunn. De største havbruksselskapene skal rapportere allerede i år. Før selskapene skal rapportere må det gjøres både dobbel vesentlighets- og gap analyser. Disse analysene er krevende og bør igangsettes lenge i forveien og arbeidet bør gjøres av selskapene selv.
For ordens skyld: Misund er utdannet i havbruksbiologi og bedriftsøkonomi, og jobber som professor i bedriftsøkonomi ved avdeling for regnskap og rettsvitenskap ved Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger. Han har også en 20%-stilling ved Veterinærinstituttet hvor han jobber med fiskehelseøkonomi. Misund underviser et Executive MBA kurs i Bærekraftig Finans og et masterkurs i Bærekraftsrapportering ved UiS. Misund er involvert i forskningsprosjekter finansiert av NFR, FHF, Vestland fylkeskommune og offshorenæringen. Misund har utført utredningsoppdrag finansiert av aktører i havbruksnæringen.
