– Vi ser at klimafotavtrykket fra eksporterte lakseprodukter varierer veldig mye, fra 5,0 kilo co₂-ekvivalenter per kilo spisbart produkt til helt opp i 27,8 kilo.
Andrea Arntzen Nistad fra Asplan Viak er en av forskerne som onsdag presenterte en rapport som Sintef sammen med Asplan Viak og Ri.se har skrevet på oppdrag fra FHF. Dette er den tredje, og mest oppdaterte rapporten over klimagassutslipp for ulike lakseprodukter.
Noen av funnene i rapporten ble presentert under et seminar i regi av Bellona onsdag. I rapporten ser en på såkalte LCA-analyser. På norsk er det livsløpsanalyser, hvor en forsøker etter beste evne å tallfeste klimagassutslipp i livsløpet til ulike produkter. Det finnes både ISO-standarder og EU-standarder for metoden, som er benyttet i rapporten.
Fôr og frakt
For laks som blir fraktet til markedene, er fôr den største bidragsyteren, med rundt 75 prosent av utslippene. Straks fisken settes på et fly, blir bildet vesentlig endret. Transporten ut til markedet står da for minst dobbelt så mye av utslippene som selve produksjonen.
Sintef opplyser til Intrafish at de ikke har oppdaterte anslag på hvor stor andel av fisken som faktisk flys ut til markedene, men at de jobber med en artikkel om dette som trolig skal publiseres i løpet av våren.
Om en bryter ned klimagassutslipp fra fôr i ulike komponenter, er det soyaproteinkonsentratet som inngår i det som er den største klimagassutslipperen. Fra soyaproduksjonen er det særlig arealbruksendringer som bidrar til utslippet.
– Indirekte er dødelighet og dårlig fôrfaktor det viktigste å jobbe med. I tillegg til at en må unngå flyfrakt, sa Nistad fra Sintef under seminaret.
– Det har sakte gått litt nedover med klimagassutslippene fra laksefôret, men ikke i noe vesentlig grad, sa hun videre.
Økt utnyttelse av biprodukter vil også redusere klimagassutslippene per kilo spisbart produkt. Her var det noe utfordrende å få gode tall fra foredlingen som skjer utenfor Norge, opplyste forskerne.
– Helt uakseptabelt
Stortingspolitiker Rasmus Hansson (MDG) var blant stortingspolitikerne som deltok på Bellona-seminaret. Han er soleklart på hva han mener om flyfrakt av laks.
– Det er helt uakseptabelt. Særlig når vi vet at kvaliteten på laks som er fryst ned og tint opp igjen er like god. Det er markedets forestilling om at laksen må være fullstendig fersk, og betalingsvilligheten som følge av det, at en driver på med den vanvittige flyfrakten.
Stortingspolitikeren mener at det er to løsninger på det.
– Det ene er at næringen bare slutter med flyfrakt, og tar den jobben det måtte være å opprettholde salget i andre markeder. Eller så gjør de en offensiv jobb slik at de får solgt laksen fryst i de markedene hvor den i dag flys.
– Er det ikke en vel stor jobb, at hundrevis av millioner forbrukere over hele verden skal læres opp i at fryst laks har like god kvalitet som fersk?
– Alternativet om de ikke gjør det, er å gjøre noe med flyfrakten. Det enkleste er at co₂-avgiften bør være mye høyere, og kanskje ekstra høy for noe så viktig som frakt av døde lakser, sammenlignet med for eksempel levende mennesker. (..) Der er det ikke politisk vilje foreløpig. Ellers må næringen ta eget ansvar. De sier at de vil redusere klimagassutslippene sine. Så gjør det da! Kutt flyfrakten!
Hanson mener det vil være svært vanskelig å forby at en spesiell vare sendes med en spesiell måte.
– Næringen må ta ansvar selv, om deres påstander om klima skal være troverdig. En næring som påstår at en tar klimahensyn kan ikke leve med slike utslipp som flyfrakt gjør. Hvis en lever med det, blir påstandene om bærekraft ganske hule.
Sjømatrådet satser på Sør-Korea
Et par timer etter Bellona-seminaret tikker det tilfeldigvis inn en pressemelding fra Sjømatrådet, hvor de redegjør for en markedskampanje som er gjennomført i Asia. Nettopp Sør-Korea, som ifølge Sintef er versting, trekkes frem.
– Det ble full klaff for fjorårets storsatsing på laks i Thailand og Sør-Korea. Nå spises laks på flere måter, og i Thailand har den norske laksen blitt den mest kjente, skriver Sjømatrådet i meldingen.
Sjømatrådet opplyser at hovedmålet for Sør-Korea var å få folk til å spise laks oftere, til flere ulike anledninger og i flere varianter. I Thailand var målene de samme, i tillegg til å øke bevisstheten om at laksen er norsk.
– Det ble full klaff for kampanjene i den forstand at hovedmålene ble nådd med god margin, heter det i meldingen.
Intrafish har bedt Sjømatrådet om en kommentar til saken, og har fått tilbakemelding om at de vil svare i løpet av dagen eller på torsdag.
