Regelendringene omtales av Nærings- og fiskeridepartementet i en pressemelding mandag.
Flere av de som er involvert i arbeidet med å utforme og drifte oppdrettsanlegg får mer ansvar i det nye regelverket, går det fram av departementets melding.
Reglene skal også gi oppdretterne større mulighet til å utvikle og ta i bruk ny og bærekraftig teknologi som også ivaretar rømningssikkerheten går det også fram av meldingen.
– Vi har nå fastsatt et revidert regelverk som øker sikkerheten mot rømning av fisk på oppdrettsanleggene samtidig som det gir næringen mer fleksibilitet, uttaler fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran.
Nytek 23-forskriften erstatter Nytek-forskriften fra 2012 og er oppdatert på noen viktige områder opplyses det.
– Den legger bedre til rette for valgfrihet, utvikling og innovasjon enn dagens regelverk. Jeg tror at det vil komme både næringa og villaksen til nytte, uttaler Skjæran videre.
- Nytek 23 trer i kraft 1. januar 2023, og erstatter Nytek-forskriften fra 2012.
- Regelverket stiller blant annet krav til hvilke analyser som må gjøres før anlegget kan bygges og hva som må kontrolleres av et eksternt foretak, i tillegg til generelle og spesifikke krav til selve oppdrettsanlegget og delene det består av.
- Anlegg som oppfyller kravene i forskriften får tildelt et anleggssertifikat. Uten anleggssertifikatet er det ikke lov å drive oppdrett av fisk på anlegget.Se forskriften på Lovdata: Forskrift om krav til teknisk standard for akvakulturanlegg for fisk i sjø, innsjø og vassdrag
- Reglene skal bidra til å forebygge rømning av oppdrettsfisk gjennom å sikre forsvarlig teknisk standard på anleggene.
- Kilde: NFD
Stiller strengere krav til rømningssikkerhet
Kravene til rømningssikkerhet på oppdrettsanleggene er skjerpet i den nye forskriften. Regelverket inneholder nå nye og overordnede krav om hvordan prosjektering, bruk og vedlikehold skal ivareta rømningssikkerheten.
– Rømning har de siste årene hovedsakelig skjedd i forbindelse med arbeidsoperasjoner og selve driften. Derfor skjerper vi også kravene til utstyr som brukes i sammenhenger der fisk har rømt, sier fiskeriministeren i meldingen.
Teknologinøytralt regelverk
Departementet sier at teknologinøytralitet er et viktig prinsipp i den nye Nytek-forskriften. Det betyr at kravene er formulert slik at oppdretterne står friere til å velge hvordan de ønsker oppfylle dem, så lenge løsningene er dokumenterbart like gode som, eller bedre enn dagens standarder.
– Næringa er i stadig utvikling. Det er helt avgjørende at regelverket ikke står i veien for å utvikle nye og bedre løsninger. Bedre vilkår for nyskaping og videreutvikling kan bidra til enda bedre rømningssikkerhet på sikt, uttaler fiskeri- og havministeren.
Større konsekvenser enn før
Konsekvensene av å ikke følge regelverket er også blitt større opplyser departementet. Det nye regelverket åpner nemlig for at det kan ilegges overtredelsesgebyr ved brudd på forskriften i flere tilfeller enn tidligere.
– Det beste ville selvfølgelig være om det aldri var behov for å ilegge gebyr, men hvis det først avdekkes alvorlige brudd på regelverket som kan føre til at fisk rømmer, er det viktig at forvaltningen har mulighet til å reagere, mener Skjæran i meldingen.