Forskningsinstituttet Norce LFI har ledet en ny studie der forskerne har sett på negative effekter av lus på villaks.

– Klart uheldig

– Det er helt klart uheldig at tidligere studier ser ut til å ha underestimert effektene lus har på villaks. Samtidig er det en stor debatt om hvor mye lakselus reduserer bestandene, sammenlignet med andre effekter som for eksempel endret sjøoverlevelse. Nå viser vi at tidligere anslag av effektene lakselus har på villaksbestander, har vært for lave.

Det sier forsker og villaks-ekspert Knut Wiik Vollset i en pressemelding fra Norce LFI fredag. Han har ledet arbeidet med den vitenskapelige artikkelen, som er publisert i tidsskriftet Proceedings of the Royal Society B.

I studien har NORCE-forskerne benyttet seg av en tidsserie med 19 år med data. Norce peker på at lakselus påvirker utvandrende laksesmolt og reduserer hvor mange voksne laks som kommer tilbake til elvene for å gyte.

– Denne påvirkningen er størst på Vestlandet der antall oppdrettsanlegg er høyest, viser Norce til i meldingen.

Nøyaktig hvor mye en bestand blir redusert på grunn av denne påvirkningen har vært vanskelig å dokumentere, ettersom villaks også påvirkes og er truet av mange andre faktorer.

Artsdatabanken vurderte i fjor villaksen til å være «nær truet», og fastslo at innkryssing av rømt oppdrettslaks og lakselus er de største truslene mot villaksen.

Underestimering

Norce viser til at såkalte randomiserte kontrollerte forsøk (RCT), som er en mye brukt metode for å vurdere graden av påvirkning fra lakselus, ikke fanger opp hele bildet hva gjelder lusepåvirkning.

– Dette er en anerkjent metode der man sammenligner overlevelse mellom grupper av fisk som er behandlet med medisin mot lus, med grupper som ikke har fått slik behandling, forteller Wiik Vollset.

– Selv om slike studier forteller oss om effekten av lusebehandlinger, kan de ikke levere alle typer innsikter om variasjoner i overlevelse over flere år, eller beregne i hvilken grad slike variasjoner handler om behandlingseffekt, sier Vollset og legger til:

– Sannsynligvis har det vært en underestimering fordi lakselus over tid er blitt resistente mot behandlingen. I tillegg kan laksen bli delvis negativt fysiologisk påvirket av medisinen.

– Kan ha stor påvirkning

Studien har brukt overvåkningsdata fra lusetellinger i utvandringsruten og merkestudier fra Vossovassdraget. Her ser forskerne at effekten av å behandle laksesmolt i forkant med medisin er blitt redusert over tid.

«Det er samtidig en klar negativ sammenheng mellom hvor mange laks som kommer tilbake, og hvor mye lus det er i utvandringsruten. Dette mønsteret kan også ses i antall villaks som telles i nærliggende elver til Vosso», skriver Norce i meldingen.

– Vi viser også at det er stort frafall av laksesmolt i de indre fjordområdene. Det er med stor sannsynlighet knyttet til at fisken i denne fasen av livet er sårbar for å bli spist av andre større fisk, eller andre predatorer i den første delen av utvandringsruten, sier Vollset og mener studien kan ha påvirkning på hvor stor vekt man skal legge på behandlingsstudier.

– I tillegg kan vårt arbeid få konsekvenser for hvordan man skal vurdere effekter av lakselus på bestander av villaks, sammenlignet med andre påvirkninger, avslutter han.