Nofimas rapport om fôrråvarer til laks og ørret viser at sammensetning av fôr til norsk oppdrettslaks i 2020 er omtrent som ved forrige rapport i 2016. Det samme gjelder laksens utnyttelse av fôret. Det har vært en liten volumøkning av både fôr og oppdrettslaks.
Det er likevel noen nye funn i rapporten.
− Det er at vi ser noe bruk av nye ingredienser som insektmel, encelleprotein, fermenterte produkt og mikroalger, uttaler Turid Synnøve Aas, seniorforsker i Nofima og hovedforfatteren bak rapporten, på Nofima sine hjemmesider.
8000 tonn nye fôringredienser
Rapporten er basert på fôr i 2020 fra de fire største fôrselskapene og er en oppdatering av tilsvarende rapport fra 2016.
− Rapporten gir et grunnlag for beslutningstagere om hvordan vi kan bruke ressursene og forvalte de på best mulig måte, uttaler Aas.
I denne siste rapporten ble nye fôringredienser som insektmel, encelleprotein, fermenterte produkter og mikroalger tatt med. Disse utgjorde en liten andel, kun 0,4 prosent av det totale volum i laksefôr, eller 8000 tonn totalt. I 2020 ble det totalt brukt 1,98 millioner tonn ingredienser og det ble produsert 1,47 millioner tonn laks og 0,9 millioner tonn regnbueørret.
Ti prosent fra Russland
Regjeringen satte seg som mål i Hurdalsplattformen at mer av laksefôret skal produseres på norske ressurser, og at alt fôr skal være fra bærekraftige kilder. Denne rapporten fra Nofima gir indikasjoner om hvordan fiskefôret ligger an fra start.
– Fôr er den største kilden til klimagassutslipp i havbruksnæringen. Det er derfor avgjørende at flere produsenter tar i bruk nye, bærekraftige råvarer. De neste årene må vi se en kraftig økning i bruk av bærekraftige råvarer produsert i Norge. Dette kan legge grunnlaget for et nytt industrieventyr langs kysten, uttaler fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran på Nofimas nettsider.
Åtte prosent av ingrediensene til fiskefôret i 2020 var produsert i Norge, resten var importert. Norge leverte utelukkende fiskeoljer og fiskemel til fôret, så nye ingredienser som insektmel var per 2020 altså ikke produsert i Norge.
Forskerne har dokumentert opprinnelsesland eller område for tilnærmet alle ingredienser. Rapporten viser at drøyt 10 prosent av disse ingrediensene kom fra Russland i 2020.
− Det er enorme volum som skal til
Laksefôr i 2020 besto av rundt 12 prosent fiskemel, 10 prosent fiskeolje, 41 prosent vegetabilske proteinkilder, 20 prosent vegetabilske oljer, 13 prosent karbohydratkilder og 4 prosent mikroingredienser. I tillegg var det brukt 0,4 % nye ingredienser som insektmel og mikroalger.
Bente Torstensen, tidligere forsker i fiskeernæring og nå leder for divisjon akvakultur i Nofima, mener dette er svært lovende tross det lave tallet. Det er smått i prosent, men det utgjør mer enn åtte tusen tonn nye ingredienser.
− Det er enorme volum som skal til av en ingrediens for å utgjøre en stor andel i laksefôr. Det er kjempekrevende å utvikle en ny ingrediens i stor skala, men det er i gang. Vi heier på store og små produsenter som satser og tør, for det avgjør hvor mye og hvor fort laksens matfat endres, uttaler Torstensen på Nofimas nettsider.
