Skrevet av kommunikasjonsansvarlig i Norske Lakseelver, Pål Mugaas og Sigurd Hytterød, fagsjef i samme organisasjon.
PO4 har 11 nasjonale lakseelver og fem nasjonale laksefjorder. Dette er elver og fjordsystem hvor villaksbestandene skal ha spesiell beskyttelse. Absolutt ingen av disse elvene i PO4 oppnår minstekravet i Kvalitetsnorm for villaks. Lakselusdødelighet og rømt oppdrettslaks er de største trusselfaktoren som bidrar til dette.
Siden trafikklysmodellen ble innført i 2016 (uten at daværende fiskeriminister Per Sandberg fant det for godt å skru på det røde lyset før i 2018), har PO4 vekslet mellom gul og rød vurdering. I 2021 og 2022 var det imidlertid to sammenhengende år med høy dødelighet (over 30 % dødelighet), før området igjen ble vurdert til gult (mellom 10 og 30 % dødelighet) i 2023. Den samlede vurderingen for perioden 2024–2025 ble foreslått til rød av styringsgruppen for trafikklyssystemet. Regjeringen fulgte deretter styringsgruppens råd og satte PO4 i rødt.
Likevel mener 14 ordførere i PO4 at regjeringen ikke skal trekke ned oppdrettsproduksjonen med 6 % i de røde produksjonsområdene. Situasjonen for villaksen i de nasjonale lakseelvene Eidselva, Olden, Stryneelva, Gaula, Nausta, Lærdalselva, Nærøydalselva, Årøy, Vikja, Flåmselva og Vosso – eller de 30 andre anadrome vassdragene i PO4, er tydeligvis underordnet.
Innsats eller resultat?
Vi fokuserer ikke på trafikklysfargen, men ber om utsettelse på evt. nedtrekk, skriver ordførerne. Samtidig mener de at usikkerheten rundt det faglige grunnlaget er svært stor. De skriver i sitt høringssvar at «lakselusnivået i PO4 er redusert med 40 %. Etter vedtatte modeller har dette ført PO4 fra rødt til gult. Men ekspertgruppen har i 2023 innført «Områdekorrigert verdi», med en faktor på 1,85 med konsekvens at PO4 var omgjort til rødt».
I tabell 6 i styringsgruppens oppsummering, er gjennomsnittlig antall hunnlus per måned per km² i PO4 henholdsvis 678 (2016-17), 767 (2018-19), 821 (2020–21) og 732 (2022-23). Dette gjelder for de få ukene da villakssmolten skal beskyttes mot lus under vandringen til havet, og lusegrensen i anleggene derfor er satt til 0,2 voksne hunnlus per oppdrettslaks. For PO4 er dette uke 16–21. Resten av året er lusegrensen på 0,5 voksne hunnlus per oppdrettslaks. Reduksjonen fra høyeste beregnede tetthet (821 i 2020-21) til 732 i 2022–23 er på 11 %, ikke 40 %.
Det er med andre ord fortsatt altfor mye lakselus i PO4. Nok til at brutalt mye av villaksen dør på sin vei fra elven ut fjordene. Verst er det i Sognefjorden.
Områdekorrigert verdi
Man kan jo også lure på hvorfor ordførerne synes det er et problem at modellene justeres etter observasjoner av virkeligheten gjennom en områdekorrigert verdi? Det er vanlig vitenskapelig praksis. I dette tilfellet er det observasjon av lakselus på utvandrende postsmolt fra elvene i PO4 som korrigerer bildet. Regelen er slik, at dersom lusenivået på den observerte postsmolten er lavere enn forventet ut fra det modellerte smittepresset, justeres dødeligheten ned. Dersom lusenivået på den observerte postsmolten er høyere, justeres dødeligheten opp. Justeringen er basert på den statistiske område-årseffekten i modellen og bruker observasjoner av lusenivåer på postsmolt både fra trål og bur.
Til å hevde at de ikke har fokus på trafikklysfargen, er ordførerne veldig opptatt av det faglige grunnlaget. Har de ikke tatt inn over seg at oppdretterne har tapt mot staten i to rettsinstanser?
En varslet katastrofe
Det er forståelig at ordførere ønsker akvakulturvekst i egne kommuner. Nå har imidlertid trafikklyssystemet vært her en stund, og som Norske Lakseelver og andre har påpekt siden det ble innført, vil det over tid føre hele kysten mot gult. I PO4 tar det lengre tid å komme ut av rødt lys enn det man kanskje trodde. Og det koster. NORCEhar beregnet at med to nedtrekk har verdiskapingen i PO4 blitt redusert med om lag 1,7 mrd. kr per år. Nå har området altså fått det tredje nedtrekket.
Vi kan forstå at ordførerne er bekymret, men MTB-reduksjonen kommer ikke akkurat som julekvelden på kjerringa. Og, bare så det er klart. Gult trafikklys er heller ingen levelig situasjon for villaksen i produksjonsområdene. Det betyr inntil 30 % dødelighet på villakssmolten – for enkelte elver også betraktelig høyere, ettersom det er områdets samlede dødelighet som beregnes.
Løft blikket, kjære ordførere
Ordførerne skriver at de er sterkt bekymret for konsekvensene av det samla nedtrekket for investeringer, arbeidsplasser, utbetalinger fra Havbruksfondet og for innovasjon. Norske Lakseelver mener de 14 ordførerne gjennom å ha feil fokus dessverre bidrar til å skape en forlenget pine både hos villaksen og oppdrettsnæringen. Om man gir PO4 unntak fra nedtrekk, utsetter man bare overgangen til bærekraftige løsninger. Og i mellomtiden dør villaksen.
En ting skal vi likevel gi dem rett i. Løsningen ligger hos Fiskeriminister Myrseth. Men den innebærer ikke å gi unntak fra regelverket, men å la oppdretterne få vekst gjennom å konvertere åpne merder til anlegg som ikke slipper ut lus. Både Menon Economics rapport Havbruk: Nye virkemidler for vern av miljø, bedre fiskevelferd, og økt verdiskaping fra 2021 (bestilt av Norske Lakseelver og Reddvillaksen) og Veterinærinstituttets FRA RØD TIL GRØNN KYST – Kunnskapsinnhenting for bærekraftig omstilling av havbruksaktiviteten i Vestland, 2024 peker på en konverteringsordning som en mulig mekanisme for å stimulere til økte investeringer i lukkede anlegg.
Den sammen NORCE-rapporten som nevnt over, beregner at med en konvertering til lukkede anlegg på 50 % av lokalitetene i PO4, kombinert med en økning på 25 % i MTB kan verdiskapingen øke med nesten 4 mrd. kr per år sammenlignet med en situasjon med to nedtrekk.
En konvertering av åpne merder til lusefrie anlegg er en ekte vinn-vinn for villaks og oppdretter, men dit kommer vi ikke om ordførerne fortsetter å kjempe mot vindmøller.
