Debatten om krisen er i full gang i valgkampen og blir et hett tema på Husøydagan neste helg.

- Saltfiskkrisen rammer tungt både for industri og flåte, særlig for de som er ensidig avhengig av torsk. Mye tyder på at denne krisen vil medføre strukturelle endringer, men det er fortsatt uvisst hvordan utslagene vil bli.

Det sier seniorforsker Bent Dreyer ved Nofima til FiskeribladetFiskaren. Han har forsket på fiskerinæringa siden 1980-tallet, og setter tingene i perspektiv:

Den tredje strukturkrisen
- I 1983 kom tørrfiskkrisen for fullt som følge av krig i Nigeria. Den reduserte norsk tørrfisk fra å være ei stor næring, til å bli Lofot-tørrfisk til Italia. Ressurskrisen på torsk i 1990 og deretter produksjon av torskefilet i Kina i 2002 gjorde det mer eller mindre slutt på norsk filetindustri i den målestokken den hadde hatt siden 1950- og 1960-tallet. Saltfisk og klippfisk var vinnerne, men krisen i saltfiskmarkedet i 2009 kan komme til å bli et nytt årstall i krisehistorien, sier Dreyer.

Dreyer er en av rådgiverne til ekspertutvalget som hadde møte med fiskeri- og kystminister Helga Pedersen om saltfiskkrisen denne uka, og han nøyer seg med å trekke de store linjene.

Slaget på Husøy
Men det er ingen tvil om at departementet nå er under press, og presset vil øke for hver dag som går i valgkampen. Flere politikere har kommet med kraftige utspill og flere vil komme.

Om nøyaktig ei uke møter fiskeriminister Helga Pedersen de andre partiene til debatt om kystens framtid under Husøydagan på Senja. På andre siden av vågen er saltfisklagrene smekkfulle av urealiserte milliontap. Med tanke på begivenheter med Husøy-dager i 20 år, kan det i år ligge an til «Slaget om saltfisk på Husøy»

- Vi holder pusten hver dag i påvente av en avklaring fra departementet som må komme, og det haster, sier nestleder ved Brødrene Karlsen, Rita Karlsen til gårsdagens utgave av Troms Folkeblad.

Har tapt og tapt
Helt siden årsskiftet har det vært klart at de som kjøpte torsk til salting måtte regne med tap.

- Vi var klar over at vi høyst sannsynligvis ville tape penger. Men vi valgte å kjøpe ut fra et samfunnsansvar. Om vi og andre ikke kjøpte, ville fiskeflåten ikke kunne ta kvotene mens skreien var tilgjengelig. I neste omgang ville manglende kjøp gi negative ringvirkninger.

Det sier Magnar Pedersen, administrerende direktør i Nergård AS.

Han sier at selskapet rett nok har solgt en god del saltfisk.

- Men det har vært med tap. Vi har tapt fire kroner for hvert kilo torsk vi kjøpte i vinter. Oskar Høgstad som har daglig leder for Gryllefjord Fryseri 20 år, har i ei næring med store svingninger greid å få overskudd nesten hvert år, og bidratt til egenkapitalen. Men i år er halvårsresultatet bedrøvelig lesning, sier Pedersen.

Haster med tiltak
Han mener alt fokus nå må settes inn politiske tiltak til de som er hardest rammet.

- Bedriftene er ulikt rammet. Noen har tjent enten på laks, torskefilet eller sild og andre pelagiske fiskeslag. Men markedskrisen for saltfisk har tappet denne delen av næringa for egenkapital. Det gjenstår å se hva som skjer når tørrfisknæringa begynner å selge fra lagrene. Det kan komme tapsbomper også der, sier Pedersen.

I forrige utgave av FiskeribladetFiskaren sa Pedersen at det er rente og avdragsfrie lån fra Innovasjon Norge som må til. Men det må avklares med pant. Instiutsjonen har midler til rådighet, men alt pant i saltfiskbedriftene har vært opptatt av andre banker.

- Det er helt nødvendig å komme med tiltak. Jeg ser ingen annen løsning enn avdragsrfire lån med lav rente der det via ordninger finnes pant i fisken som er kjøpt. Uten det er det mange bedrifter i de torskeavhengige områdene som rett og slett ikke har finansielle muskler til å kjøpe torsk til vinteren, sier Pedersen.

Øyvind Korsberg fra Fremskrittspartiet var nylig på Husøy for å skaffe seg bakgrunn. Mandag skriver han brev til fiskeriministeren om saltfiskkrisen. Arbeiderpartiets Bendiks Harald Arnesen er en av flere politikere som har etterlyst tiltak fra myndighetene. Neste fredag braker det løs på Husøy.

Nyheter

Forventer at saltfisk blir het sak