Da Lerøy sammen med blant andre SalMar bladde opp rundt 120 millioner kroner for Egersund Fisk i slutten av januar i år, var timingen på kjøpet svært god. I topppåret 1998 tjente hovedaktivum Egersund Sildoljefabrikk 17,4 millioner kroner før skatt. Denne har tradisjonelt vært en av de desidert mest lønnsomme sildoljefabrikker i landet. Lerøy eier en andel på 26,8 prosent av foretaket.

- Det går rimelig skarpt i år, og vi tror de som har investert i Egersund Fisk er rimelig fornøyd med sin investering, sier arbeidende styreformann Egil Magne Haugstad i Egersund Fisk. Egersund Fisk er nærmest et ”mini-Pan Pelagic” med en sildoljefabrikk, en hermetikkfabrikk, et konsumanlegg, en isfabrikk og et fiskeriselskap med andeler i seks industritrålere.

- Det er vanvittig høye priser på konsumsiden, og snurperne kan bare gå ut å hente fisk gratis nesten som en lastebil som reiser til Danmark og henter slaktegris. Prisene per kilo for gris og makrell er jo omtrent de samme, påpeker Haugstad.

- Vi tror sildoljeprisen vil i gjennomsnitt være høyere neste år enn i år, sier han.

Posten på 7,8 millioner kroner i Lerøy-regnskapet for inntekt tilknyttet selskap stammer fra Egersund Fisk og 36,5 prosent posten i Hydrotech-gruppen. Sistnevnte bokførte et sterkt tredje kvartal. Etter å ha tapt 50 millioner kroner på foredling på fem år, har nå hjørnesteinsbedriften i Kristiansund snudd dette forretningsområdet. Med lave råvarepriser har selskapet profittert med en produksjonskapasitet på 20.000 tonn.

Lerøy har også eierskap i halve Scottish Sea Farms Ltd med en kapasitet på 25.000 tonn og en tiendel av Hjaltland Seafarms Ltd med 13-14.000 tonn. I sum gir dette et stort apparat innen lakseproduksjon. Snur lakseprisen, vitner dette om en stor oppside i matfiskleddet. Samtidig reduserer eierskapet i produksjon en fremtidig usikkerhet for å stå uten fisk.

Lerøy Seafood Group har, i motsetning til en del av sine konkurrenter en god kontantstrøm og en trygg egenkapitalandel i dagens pressede laksemarked.

Stor oppside i Lerøy-aksjen