Boka er laget av Nilssen i samarbeid med russiske Elizaveta Lukasjova.
Den nye ordboken inneholder 45.000 ord knyttet til oppdrett, fiskeri, forvaltning og handelsterminologi.
- Russland er i dag det største enkeltmarked for norsk laks. Det har skapt behov for en oppdatert ordbok, sier Nilssen til IntraFish.
Han er tidligere fiskeriråd ved den norske ambassaden i Moskva. Og han har jobbet flere år ved forskningsinstitusjonen Nofima i Tromsø.
Initiativet til arbeidet ble tatt av Lukasjova, som sto bak en norsk-russisk fiskeriordbok i 1986.
Hun er formelt sett pensjonist, men har brukt mye tid på dette arbeidet gjennom mange år.
Samarbeidet mellom de to startet i 2004.
Arbeidet har involvert en samling av nye ord, og ikke minst et nitidig arbeid med å finne gode oversettelser av ord som gir en mest mulig presis og enhetlig forståelse av begrepet begge veier.
Ett eksempel er begrepet ”bukliste på laks” som er et stort produkt på Russland der den spises som snacks. Russerne har ikke noe eget ord for det.
- Etter hvert kom vi fram til flestallsordet ”bróski” med trykk på første stavelse. Det må ikke forveksles med det russiske ordet for en stor og rund mage, ”broskó” som har trykk på siste stavelse, sier Nilssen i et intervju.
Avisa Nordland som ga nylig førsteamanuensen ved Universitetet i Nordland et stort oppslag.
Det fantes heller ikke noe russisk ord for ventemær.
- Her kom vi fram til uttrykket ”vremenij sadok” som direkte oversatt betyr midlertidig merd, sier Nilssen til avisen.
Medforfatter Galina Aralova (t.v.), Frode Nilssen og sjefredaktør Elizaveta Lukasjova i forlaget Levende Språk. (Pressefoto)
