Det var budskapet i etforedrag som Kjell Bjordal holdt på NASF-konferansen i Bergen onsdag kveld.

Inntil for to år tilbake varhan konsernsjef i fôrprodusenten Ewos. Nå driver han eget konsulentselskap(NLK) og sitter i flere styrer rundt om. Blant annet er han styreleder iSparebank1 SMN, i olje- og gass-selskapet Axess og det delvis statligeeiendomsselskapet Entra. Eneste tilknytning til laksenæringa er et styreverv idet farmasøytiske selskapet Pharmaq.

Flere ble overrasket onsdagover at han antydet et paradigmeskifte fra sjø- til landbasert akvakultur.

IntraFish ba han utdypesynspunktene sine.

- Galopperende kostnader harødelagt mye av konkurransekraften i norsk oljeindustri. Nå er det på tide ågjøre noe for å unngå at det samme skjer i norsk oppdrettsnæring, sier han.

Kostnader, kostnader ogkostnader er stikkordet.

- I løpet av de siste tiårene er produksjonskost i lakseoppdrett opp nesten 60 prosent. Fôrkostnaden eropp ”bare” 25 prosent. Det betyr at de andre kostnadene ved å produsere laks imærer i sjø langt på vei har doblet seg det siste tiåret, konstaterer han.

Kostnadsdriveren er desanitære utfordringene -- i kombinasjon med strengere offentlige reguleringer.

- Min bekymring er at dennesoloppgangsnæringa, som har et så fantastisk potensial -- vi snakker om femmillioner tonn norsk laks i 2050, ufrivillig inviterer andre og nye teknologiermed på festen -- dersom kostnadene får lov til å fortsette å vokse som nå.

Bjordal oppfordrer næringaog myndighetene til sammen å sette seg ned for å diskutere hva som må gjøresfor å få kostnadskurven til å begynne å bikke nedover igjen.

- Hvis så ikke skjer, oghvis vi ikke lykkes, vil landbasert oppdrett bli en utfordring for oss --særlig i verdensdeler som får fersk laks flydd inn fra Norge.

Bjordal minner om atflyfrakt til USA er 2 dollar per kilo, og flyfrakt til Asia er 3 dollar perkilo.

Landbaserte anlegg kan blifullt ut konkurransedyktige hvis man i Kina klarer å produsere til 53 kronerper kilo -- og hvis man i Miami klarer 45 kroner.

Han viser til at smålandbaserte pilotanlegg Danmark allerede har klart å produsere laks imarkedsstørrelse til 30 kroner kiloet for enkeltstående fiskegrupper, men ikkesom snittkost.

- De gjør fortsattelementære feil, men de vil til slutt klare å få det til i større skala, sierBjordal.

- Det representerer i såfall ikke lyse utsikter for norske oppdrettere?

- Nei, ikke hvis vi ikkeklarer å bryte kostnadskurven. Men husk at i 2005 klarte vi i Norge å produserelaks for 18 kroner kiloet. Det viser at det er mulig, så vi må igjen få til noesom vi har greid før, sier han.

Norsk laks er ikke fullt sånorsk som vi liker å tro. Fôr-råvarene hentes i dag i all hovedsak i Americas,og særlig fra sør, for så å fraktes over havet til Norge, der laksenproduseres, før den igjen blir fraktet ut i verden, langt vekk.

- Hvis lakseoppdrett gjørseg uavhengig av golfstrømmen, så svekker vi mulighetene for Norgessoloppgangsnæring. Derfor må lakseindustrien og myndighetene sette seg ned ogsamordne seg og det fortere enn svint, lyder rådet fra den tidligerekonsernsjef.

Han minner om at på dagens prisen ligger "soloppgangsnæringa" an til en eksportverdi i 2015 opp mot halvparten av eksportverdien av norsk olje.

Nyheter

- Landbasert er en reell trussel