I disse dager feirer norsk havbruksnæring seg selv med 50+1 års fest på Hitra. Festen er først og fremst en hyllest til pionerene som startet næringen, men samtidig er det riktig å hylle en samlet bransje som har skapt liv og verdierpå kysten. Norsk havbruksnæringen er blitt en svært viktig industri for nasjonen Norge.

Lakseeventyret startet i 1970, nærmere bestemt 28. mai det året. Da ble den første laksen satt i sjøen, i en merd. Siden den gang er det blitt satt millioner av fisk i sjøen. Næringen har gått gjennom en revolusjon. Teknologisert, industrialisert og digitalisert, og er desto viktigere for kysten enn det mange kunne ane for 50 år siden.

Dette bilde er fra en visningstur anno 1981. Sveitsisk presse på besøk hos Havlaks og Atlantic Salmon på Hitra. Foto: Hitra-Frøya

Fra festmat til hverdagskost

For dagens nordmenn er laksen en del av hverdagskosten, enten som middag eller pålegg. Men slik har det ikke alltid vært. For min egen del husker jeg fra barndommen at laksen var knyttet til høytidsstunder og spesielle besøk.

Ikke minst har det brent seg fast et minne av en onkel og fetter som kom fra Hitra med en stor hel rød fisk, en gang tidlig på 1970-tallet. Jeg var bare en liten pjokk, men husker fremdeles møtet med den spesielle smaken og lukten. Onkelen fra Trondheim var nettopp en av pionerene på Hitra tidlig på 70-tallet, som i dag skal feires.

Øystein Hage, ansvarlig redaktør i Fiskeribladet og IntraFish. Foto: Ketil Svendsen

I dag er det andre sjømatarter som knyttes til fest og høytid, for nå er laksen like dagligdags som pasta og kjøttdeig eller mors kjøttkaker. Det siste vi grillet hjemme hos oss var nettopp en saftig salmaburger. Og tenåringene jublet. Dette forteller noe om reisen laksebransjen har vært igjennom i løpet av de 51 årene.

Selve jubileet markeres i Hitrahallen i dag, fredag 28. mai, men markeres også kysten rundt.

Fest på Hitra

I 2020 var den samlede verdiskapingen i norsk sjømatnæring over 100 milliarder kroner. Av dem sto havbruksnæringen for 68,8 milliarder. Ringvirkningene er enorme. Lysene i husene mange.

Det jobber rundt 65.000 mennesker i og rundt sjømatnæringen, omtrent halvparten knyttet til havbruksbransjen. Samtidig øker sysselsettingen fra år til år. Ekspertene tror sysselsettingen i og rundt oppdrettsnæringen årlig vil øke med 500 personer, og verdiene vil fortsette å skyte i været.

Det er heller ingenting som ikke tyder på at målet om en verdiskaping på 500 milliarder vil nås i 2050. Og laksen vil stå for mesteparten.

Samfunn som Lovund og Hitra hadde trolig ikke eksistert uten laksen. Leverandørindustrien kan også takke oppdretterne. Uten en offensiv laksenæring hadde ikke Kyst-Norge kunne levert teknologi av ypperste klasse. En rekke andre samfunn lever med andre ord av og for norsk oppdrettsindustri.

Bare begynnelsen

I dag produseres det cirka 1,4 millioner tonn laks i Norge, og med alle planene til havs, til lands og i kystnære områder vil tallet bare øke. Trolig har vi bare sett begynnelsen på en teknologisk reise vi ikke ante konturene av for noen få år tilbake. Mer av produksjonen vil etter hvert også skje i lukkede merder, slik at miljøavtrykkene blir mindre. Det vil garantert ta ned konfliktnivået rundt bransjen.

Etter oljesmellen i 2014 har sjømatens betydning i det norske samfunnet også endret seg drastisk. Både opinion og norske media har forstått verdien av laksenæringen, og hvor viktig den er for Velferds-Norge.

Endelig har rikssynserne i Oslo innsett realitetene og hvor verdiene skapes. Sjømaten har tatt sin rettmessige posisjon i byer som Bergen, Ålesund, Trondheim og Tromsø. Og aldri før har flere unge søkt seg mot marin utdanning. Fremtiden ser blå ut.

Vi vil derfor henge oss på gratulantene og ønske til lykke med den forsinkede 50-års festen. Fremtiden er rosenrød, og i motsetning til andre 51-åringer vil ikke denne gå inn for landing de neste 20 årene. Dagens jubilant vil trolig bare fly høyere, få større, kraftigere og mer betydningsfull rolle i årene som kommer.

Gratulerer med festen og dagen!