Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen ba i mars i år en arbeidsgruppe komme med forslag til forenklinger av regelverket i havbruksnæringen.

Gruppen besto av fem personer med ulike roller i næringen. Line Ellingsen i Ellingsen Seafood var leder for utvalget.

Arbeidsgruppen består av:
  • Line Ellingsen – Ellingsen Seafood (leder)
  • Fredd Wilsgård – Wilsgård fiskeoppdrett
  • Jim Roger Nordly – STIM
  • Liv Marit Aarseth – Grieg Seafood
  • Harald Ellefsen – SANDS

Nå har ministeren mottatt innspillene, skriver departementet i en pressemelding.

– Forvaltningen oppfattes som fragmentert og lite samordnet. Det skyldes ikke minst at en rekke statlige myndighetsorganer som er underlagt ulike departementer, samt kommuner og fylkeskommuner, har myndighetsansvar overfor næringen, basert på ulike regelverk. Det bør gjøres en tydeligere rolle- og myndighetsavklaring med sikte på å unngå unødig dobbeltforvaltning, skriver arbeidsgruppen i sitt forslag til forenklinger.

Vil fjerne unødvendige hindringer

I tillegg til at forvaltningen oppleves fragmentert og lite samordnet, peker gruppen på at oppdretterne nå rapporterer de samme dataene til ulike etater via ulike plattformer. De ønsker en felles plattform for dette.

Arbeidsgruppen mener også at det ofte tar for lang tid å få svar på henvendelse og behandlet søknader, samt at det oppleves at avgjørelser i forvaltningen kan bli tatt på utilstrekkelig kunnskapsgrunnlag og er preget av subjektive oppfatninger.

Arbeidsgruppen mener også det er viktig at næringen og myndighetene både analyserer og kommuniserer hvor viktig havbruksnæringen er som bidragsyter til det grønne skiftet også i et globalt perspektiv.

– Jeg vil takke arbeidsgruppen for at de nå har kommet med sine innspill til forenklinger. Vi må fjerne flest mulig av unødvendige hindringer i havbruksregelverket slik at vi kan legge enda bedre til rette for mer verdiskaping, bosetting og flere arbeidsplasser langs hele kysten, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen i meldingen.

Kom med 15 innspill

Ingebrigtsen legger til:

– Jeg ba arbeidsgruppen komme med en prioritert liste over 10 innspill. De har kommet opp med 15. Det er bra! Nå skal vi gå igjennom arbeidsgruppens arbeid, og vurdere hvert enkelt av innspillene. Som arbeidsgruppen selv understreker vil noen av forslagene kunne følges opp raskt, mens andre vil kreve mer inngående forarbeid fra myndighetenes side, sier Ingebrigtsen.

Her er en oppsummering av alle de 15 forslagene:

1) Felles digital portal for myndighetene («Havbruksportalen»)

Forslag: Det etableres en felles digital portal for myndighetene, med en samlet oversikt over all informasjon, rapportering og kommunikasjon mellom myndigheter og næringens utøvere, og hvor informasjon kan utveksles og søknader behandles.

2) Lokalitetsklarering – et mer koordinert og mindre fragmentert forvaltningsregime

Forslag: Dagens modell med flere offentlige vedtaksmyndigheter erstattes med et system hvor søknad avgjøres av ett overordnet myndighetsorgan som har den samlede vedtaksmyndighet, og hvor relevante sektormyndigheter er høringsinstanser, og med stramme svarfrister til høringsinstansene. Dette vil ha en viss parallell til den såkalte «Trøndelagsmodellen» som tidligere har vært under utprøving, og med positive erfaringer.

3) Veiledning – strenge svarfrister

Forslag: Dagens veileder for lokalitetssøknader foreslås snarest oppdatert. Det er ikke tilstrekkelig samsvar mellom dagens veileder og forvaltningens krav. Dette bør kombineres med en innskjerping av forvaltningens plikt til å veilede søker – en plikt som det er desto viktigere å etterleve i en situasjon hvor det ikke er fullt ut samsvar mellom veileder og myndighetens krav. Retningslinjer og krav til stramme svarfrister for den offentlige forvaltning bør også gjennomføres.

4) Lokalitet – forenkling og avbyråkratisering ved mindre endringer

Forslag: Mindre endringer for godkjent lokalitet bør kunne foretas uten ny søknad og ny godkjennelse fra myndighetene. I dag vil f.eks. en viss dreining av anlegget eller forflytting av fôrflåte være søknadspliktig, noe som kan medføre lang og ressurskrevende saksbehandling. Dersom det skjer endringer på plassering av utstyr på lokaliteten eller i nær tilknytning til denne bør det kunne gjennomføres uten søknad, men slik at ny anleggskonfigurasjon sendes myndighetene som orienteringssak.

5) Samlokalisering mellom flere oppdrettere på samme lokalitet

Forslag: Ved samlokalisering foreslås at dagens søknadsmodell erstattes med en melding til myndighetene. Dagens modell er ressurs- og tidkrevende, og dessuten unødvendig fordi dette gjelder samarbeidsavtaler om lokalitet innenfor rammene av en gitt lokalitetstillatelse, hvor alle krav til miljø, fiskevelferd og ferdsel er ivaretatt.

6) Forenkling driftsplan

Forslag: Myndighetene bør snarest sørge for å forenkle utfylling av driftsplan, og gjøre denne mer oversiktlig og tilgjengelig for næringens utøvere og forvaltningen.

7) Tilbaketrekking av lokalitet for akvakultur fra 2 til 4 år.

Forslag: Dagens regel for tilbaketrekking av lokalitet ved passivitet endres fra to til fire år, hvor det foreligger gode grunner for slik forlengelse. Selv om det også i dag gjøres unntak dersom lokaliteten ikke er blitt benyttet innen fristen på grunn av pålagt brakklegging, vil ulike grunner basert på drift, miljø, sykdom, omlegging av soner m.m. gi et berettiget behov for at en lokalitet ikke benyttes for en periode som overstiger 2 år.

8) Forvaltning bekjempelsessone PD/ILA

Forslag: Praksis ved etablering av bekjempelsessone PD/ILA bør gjøres mer fleksibel slik at man unngår unødig lang båndlegging av lokaliteter hvor det ikke er påvist sykdom.

9) Brønnbåt og servicebåt – desinfeksjon og rengjøring i stedet for 48 timers karantene

FORSLAG: Generelle krav om karantene for brønn- og servicebåter ved overgang mellom visse typer oppdrag erstattes med streng praktisering av regelverk for kontroll og desinfeksjon av fartøy.

10) Økt midlertidig lokalitets MTB i beredskapssituasjoner

Forslag: Fiskeridirektoratet gis hjemmel til i akutte beredskapssituasjoner raskt å kunne fatte vedtak om økt MTB på lokalitetsnivå når hvor dette er miljømessig forsvarlig. Gjeldende regelverk legger opp til en krevende og byråkratisk praksis som involverer flere myndighetsorganer.

11) Trafikklys må ikke hindre lokalitetsklarering

Forslag: Det anbefales en presisering i laksetildelingsforskriften om at myndighetene plikter å behandle en lokalitetssøknad på ordinær måte, uansett «trafikklys» som er gitt for å regulere det totale maksimale produksjonsvolum i et område.

12) Fiskeri- og havbruksdirektoratet

Forslag: Fiskeridirektoratet bør gis et sterkere besluttende ansvar og koordinere de ulike myndighetsorganenes forvaltningsansvar overfor havbruksnæringen på ulike områder, og for å påse at disse samarbeider på en god og effektiv måte. For å synliggjøre direktoratets rolle bør det endre navn til Fiskeri- og havbruksdirektoratet, eller Sjømatdirektoratet.

13) Kompensasjons MTB (på tillatelsesnivå)

Forslag: Det foreslås innført en smidig ordning med tildeling av kompensasjons MTB (maksimal tillatt biomasse) for oppdrettere som blir påført betydelig produksjonstap på grunn av sykdom.

14) Lusegrense ved særlig lave sjøtemperaturer

Forslag: Det foreslås en forskriftsendring som hever lusegrensen fra 0,5 til 1 lus i den perioden hvor sjøtemperaturen er lavere enn 6 grader. 4 uker før forventet våravlusning settes lusegrensen igjen til ordinært nivå på 0,5.

15) Kombinasjonsbehandling mot lakselus

Forslag: Det foreslås utarbeidet klarere retningslinjer for bruk av såkalt kombinasjonsbehandling mot lakselus.