Det finnes mange havmodeller der ute. En fordel med Akvaplan-nivas FVCOM er at den kan gi ulike oppløsninger i forskjellige områder. Det innebærer at du kan få mange detaljer inne i trange sund, men en grovere fremstilling lenger ute i havet. Alt etter hva du trenger å vite.

– Det vil si at vi kan ha veldig mye fine detaljer nært kysten og få med detaljer inni stred, rundt holmer og rundt øyer. Det mener vi er mer eller mindre essensielt for å ha en god modell av sirkulasjonen langs norskekysten, sier seksjonsleder Ole Anders Nøst i denne podkasten:

Utviklet over år

Strømmodellen FVCOM kommer fra USA. Dette er en «community-modell», som vil si at kildekoden er åpen for alle som vil bruke den.

Akvaplan-niva tok den i bruk i 2012, men det tok mange år før de faktisk kunne bruke modellen.

– Det er ikke noe «plug and play» for å si det sånn, sier Nøst.

Nå tar det bare noen dager å sette opp modellen når de tar et oppdrag for en kunde.

Mangeartet bruk

Forskningsselskapet kan for eksempel gi råd om hvor det er best å legge en laksemerd i en fjord. Og nå er de med i et større forskningsrådsprosjekt om lakselus. En doktorgradsstudent har på sin side sett på spredning av torskeegg fra Vestfjorden i Lofoten og nordover til Barentshavet.

– FVCOM er satt opp globalt. Så du kan bruke den til forskning på veldig stor og veldig liten skala, sier Nøst.

Hør mer om det ved å klikke på spilleren over. Du finner også Tekfisk i iTunes og på Spotify.

Her finner du noen av våre nyeste episoder:

Her brukes modellen til å finne optimal plassering av lokalitet med tanke på organisk avfall. Forskjell i strøm vil føre til at avfallet blir spredd over forskjellig areal på forskjellige lokaliteter. Foto: Akvaplan-niva