Tirsdag presenterte regjeringen sin nye havbruksstrategi «Et hav av muligheter». Målet med strategien er å stake ut kursen for de neste 10–15 årene i norsk havbruksnæring.
De ønsker blant annet å femdoble produksjonen av laks og ørret innen 2050.
Dette betyr en årlig produksjon på 5 millioner tonn laks og ørret.
– Det er ambisiøst, og flott at Nærings- og fiskeridepartementet som et næringsdepartement er dette på vegne av sjømatnæringen, sier Jon Arne Grøttum, direktør for havbruk i Sjømat Norge
Det er et globalt behov for økt matproduksjon. Grøttum mener at den økende etterspørselen etter sunn matproduksjon fra havet gir muligheter som Norge kan og bør utnytte.
– Vi har selv sett på viktigheten av sjømat i et større globalt perspektiv i vårt arbeid med Sjømat 2030, fordi sjømat er en veldig ressurseffektiv og klimavennlig måte å produsere mat på. Norge har et fortrinn med sine fantastiske kystlinje og havområder til å produsere mat. Med tanke på det verdens økende matbehovet fremover, så syns jeg det er viktig og riktig at Norge utnytter de mulighetene som vi har, sier han.
– Behov for mer fôrråstoff for å kunne ta ut veksten
Med en femdobling av produksjonen ønsker regjeringen også undersøke mulighetene for å få mer bærekraftige fôringredienser. Dette er en av tre sentrale punktene Sjømat Norge spilte inn til departementet i forkant av lanseringen havbruksstrategien.
– Å tilrettelegge for tilgang til fôrråstoffer handler for det første om at vi har behov for mer fôrråstoff for å kunne ta ut veksten. For det andre så vil dette bidra til at havbruksproduksjonen blir enda mer klimavennlig, sier Grøttum.
Han mener Norge har gode forutsetninger til å produsere disse råstoffene selv, og med det bidra til økt verdiskaping og sysselsetting i Norge generelt og kystdistriktene spesielt.
Gjennomgang av konsesjonssystemet
Regjeringen ønsker også å gjøre en gjennomgang av hele konsesjonssystemet. Grøttum mener en slik gjennomgang vil vise om det er behov for endring.
– Da vil man se om man oppfyller de vilkårene som er satt til de tillatelsene, og jeg syns at det er veldig ryddig at man tar en slik prosess, sier han.
Grøttum peker spesielt på særtillatelsene.
– Når det gjelder særtillatelsene så ser vi at de fyller en veldig viktig rolle i norsk havbruksnæring, men samtidig ser vi at det er riktig og viktig av departementet at man gjennomgår tillatelsene og ser at dem blir brukt i henhold til det som er formålet med dem, forteller han.
– Bør regulere ut fra den faktiske påvirkningen
Regjeringen ønsker også å fortsette arbeidet med å legge til rette for havbruk til havs, men også å undersøke om tillatelsenes størrelse bør fortsette å være basert på såkalt maksimalt tillat biomasse (MTB), som er hvor mange tonn laks det maksimalt kan stå i merdene til enhver tid. Dette er Sjømat Norge helt enig i.
– Man bør regulere ut fra den faktiske påvirkningen av miljøet og ikke hvor mye fisk du har i sjøen. Ved at man regulerer det i forhold til den faktiske påvirkningen så vil man legge til rette for innovasjoner som bidrar til at man reduserer de ulike utslippene, mener Grøttum.
Han mener at dersom man skal komme dit, trenger man bedre kunnskap om næringens faktiske påvirkning på miljøet og se dette i et økosystem perspektiv som inkluderer alle påvirkere.
– Vi er veldig positive til at det kommer ny teknologi som gjør det mulig for oss å utnytte nye havområder. Og det gjelder uansett om det er skjermede lokaliteter nært land, eller om man går ut til havs og har anlegg som tåler eksponerte forhold. Dette gir oss mulighet til å utnytte arealer som ikke er relevante for havbruksproduksjon i dag.
Lenger levetid for havbruksstrategien
At havbruksstrategien legges frem en måned før stprtingsvalget er omdiskutert, forteller Grøttum.
– Det har jo vært en diskusjon om ikke en slik strategi burde vært forankret i Stortinget, slik at den får en lengre levetid enn den sittende regjeringen. Hadde den hatt en forankring i Stortinget hadde man hatt en felles retning for fremtiden, og hvis det blir regjeringsskifte etter valget, så er det kanskje mange tanker rundt det. Men uansett ved å legge en strategi så kan muligheten for å løfte nye tanker, også sette i gang prosesser som er positiv for næringen. Så må man håpe at neste regjering, uavhengig om det blir regjeringsskifte eller ikke, kan videreføre dette, sier han.
